(+) Starten på et turbulent marked med økt volatilitet til nedsiden?

Share on facebook Facebook Share on twitter Twitter Share on linkedin LinkedIn Med håpefulle tanker om nye toppnoteringer i aksjemarkedene for 2022 beveget vi oss inn i det nye året, men etter nå å ha rundet av januarmåned sitter nok mange investorer med ansiktene i hendene. Finansmarkedene har endelig forstått at sentralbankene har ment alvor med innstramming av økonomien og reagerer derretter. Spørsmålet er om denne trenden kan fortsette nedover eller om vi nå har nok en «buy the dip» situasjon i markedene. Av: Kristoffer Øverås (Gjesteskribent) Fundamentalister har skrevet og ropt høy om overprisede aksjer og indekser i flere år nå, og kanskje de får rett til slutt. Her er en liste over elementer som sammen peker i negativ retning for markedene fremover. Innstramming i pengepolitikken, høyere renter, nedtrapping i støttekjøp og muligens tilbaketrekkning av støttekjøp i USA. En kald krig mellom Russland og resten på grensen til Ukraina. Kina sin boligboble sprekker og flere større eiendomselskaper klarer ikke betale rentene på lånene sine. Aksjemarkedene har nådd høyeste Price/earnings, Price/sales, Shillers ratio siden finanskrisen og IT-boblen. Verden er bygget på rekordstor gjeld, hvor USA har 122% gjeld over BNP. - Rentekurvene i USA flater ut og forventes å invertere i løpet av 2022. Rekordmange retail-spekulanter har entret markedet og satser det de har på «meme»- aksjer. Høyeste inflasjon på 40-år i USA, høy også i andre i-land. Som i stigespillet finnes det alltids en vei til toppen, men det finnes samtidig mange fallgruver som venter på å ta deg med tilbake til start. Mulig en burde dobbeltsjekke portføljen sin og se om en kan tåle den nedsiderisikoen som sammenfaller med overnevnte risikoer. Disiplin er en døende kunst som her vil falle til gode for den som har lært. For å forstå de større syklusene i økonomien og kunne manøvrere seg i et tåkete makrobilde, må vi se på de ledende indikatorene som gir oss klarhet. I makroøkonomi lener vi oss på tungvekterne i den finansielle verden, nemlig den amerikanske dollaren og amerikanske statsobligasjoner. En må forstå at den amerikanske økonomien ofte er midtpunktet i globale finansmarkedet og ofte også avgjørende når det kommer til pengepolitiske skifter. Mer spesifikt benytter sofistikerte investorer den amerikanske tiåringen (10-årig statsobligasjon, ticker, TNX) som en fremoverlenende indikator for prisanalayse i det brede finansmarkedet. Ettersom de lange rentene i hovedsak er markedsbestemte kan en måle hvilken grad av risiko som prises inn i markedet til en hver tid, samt se hvordan markedet sannsyneliggjør pengepolitiske utsagn fra sentralbanken. Her spiller også dollaren (dollarindex ticker, DXY) en avgjørende rolle for risikosentimentet som prises inn i markedet. BLI MEDLEM AV IN CHAT GRATIS HER! I tillegg til disse instrumentene finner vi et element en kan argumente for har tatt over investorfokuset siden finanskrisen, og spesielt etter Coronakrisen, nemelig likviditet. Denne formen for likviditet kommer fra sentralbanken og de private bankene, og er drevet av kvantitative lettelser og lave renter. En kan si at «Money goes where it grows» og med lave renter er det ikke mange andre alternativer enn aksjer, boliger og lignende. Konsekvensen er en «everything bubble» som milliarderinvestor Howard Marks fra Oaktree Capital beskrev det. Hvis en imidlertid har kontroll på disse tre ledende indikatorene kan en kanskje fange oppside selv i et turbulent marked. Ser vi på den amerikanske tiåringen har renten trendet nedover siden 1981 da den var på omkring 15%. I det korte bildet har den imidlertid tatt seg opp fra sin bunnnotering på 0,5% og kjemper oppover mot 2%, som vil være et vippepunkt. Ved en forbipassering vil teknologi og krypto rammes hardest, men også resten av markedet. I tillegg kan en se at rentekurven (rente på tiårig over toårig statsoblig.) flater ut betraktelig og har stø kurs mot invertering i 2022. De som har lest av historiske statistikker tidligere vet hva dette kan innebære. Samtidig har vi «midterm elections» i USA, som også i 2018 var preget av pengepolitisk detox og volatilitet i finansmarkedene. Spørsmålet er om vi kommer til å få et lignende år i 2022. Dollaren har ikke en like tydelig trend som tiåringen og har større svingninger historisk sett. Ser en på dollarindeksen har den siden 2015 hatt en sidelengsbevegelse og volatilitet i begge retninger. Den har imidlertid holdt seg innenfor verdiene 90-100, og brudd av disse nivåene vil gi oss et nytt narrativ. Dollaren er svært ledende i dette miljøet og aksjemarkedet kan oppfattes som negativt korrelert med dollaren. DXY TNX DXY TNX Til slutt må en ta hensyn til likviditetskasinoet som mater oss med billig gjeld. Dersom Federal Reserve gir inntrykk av at tilbaketrekning av tidligere støttekjøp er nødvendig, er det tilbake til penger i madrassen. Hensyn må også tas til antallet rentehevninger. Noen kan vi leve med, men dersom en tolker det Jerome Powell sa på forrige FOMC-møte, finnes det en sannsynelighet for 7 rentehevninger i år, en ved hvert møte. Alt tatt i betraktning er vi i en avventende posisjon der vi rett og slett ikke kan spå noe klart makroøkonomisk utfall før tiåringen og dollaren gjør tydeligere bevegelser. Brudd på skisserte støtte/motstandsnivåer er verdt å følge med på. Til tross for dette ønsker jeg å presentere et par investeringsmuligheter jeg nå undersøker. Første mulighet er å inkludere dollar-long posisjoner i mine porteføljer. Et interessant spill på dollaren som en diversifisering i porteføljen kan være en longposisjon mot den kinesiske Yuan. Dollaren har ikke vært svakere mot Yuan siden 2018 og har muligens funnet et støttepunkt nær nåværende pris. Kan absolutt åpne seg en fin «swing trade» her. USD/CNH Sentralbanken i Kina vil nok måtte holde valutaen sin tilbake dersom kredittmarkedene får seg en trøkk av boligkollapsen som nå skjer. Dette for å opprettholde eksport, spesielt til nabolandene. Samtidig vil etterspørsen etter dollar øke gitt en global hendelse både i geopolitikken og i finansmarkedene. Et annet spill på fiat valuta, som for noen kan ligge utenfor konfortsonen, er kryptobaserte rentekontoer eller «staking»-kontoer. Selskaper som Celsius tilbyr opp til 8,5% årlig rente på stablecoins (dollardenominerte kryptovaluta) og et selskap som heter Coinloans tilbyr opp til 11,3% årlig rente på Euro (fiat valutaen). Det finnes mange alternativer for en som ønsker å redusere risikoen, men beholde avkastning. Det viktige er å ikke legge alle eggene i en kurv, men eksponere seg i flere retninger dersom markedet er tåkete. DISCLIAMER Innholdet på Investornytt representerer ikke Investornytt AS´ meninger, men er forfatternes egne subjektive ytringer. Innholdet på Investornytt skal ikke sees som finansielle råd. Aksjehandel, kryptovaluta, kryptokunst og all form for trading er svært risikabelt og du kan i verste fall tape mer enn du har investert. Alle må gjøre sine egne vurderinger og ikke handle basert på informasjon på Investornytt. Personer i eller nærstående Investornytt AS eier aksjer i ett eller flere av de omtalte selskapene.

(+) Starten på et turbulent marked med økt volatilitet til nedsiden?

Relatert Innlegg

(+) Derfor kan Reach Subsea bli en vinner på kort sikt!

(+) Ukens aksje uke 19 – en oppkjøpskandidat?

Statkraft kansellerer Nel-avtale på 120 mill.

Metaverse- og krypto-vinneren

Velkommen tilbake!

Opprette ny konto!

Hent passordet ditt

Er du sikker på at du vil låse opp dette innlegget?

Er du sikker på at du vil si opp abonnementet?

(+) Starten på et turbulent marked med økt volatilitet til nedsiden?

Dette er en (+) artikkel.

Få full tilgang til alt innhold på Investornytt

Relatert Innlegg

(+) Derfor kan Reach Subsea bli en vinner på kort sikt!

(+) Ukens aksje uke 19 – en oppkjøpskandidat?

Statkraft kansellerer Nel-avtale på 120 mill.

Metaverse- og krypto-vinneren

Velkommen tilbake!

Opprette ny konto!

Hent passordet ditt

Er du sikker på at du vil låse opp dette innlegget?

Er du sikker på at du vil si opp abonnementet?