41 prosent av innvandrere sliter med å betale en stor uforutsett utgift, mot 25 prosent i øvrig befolkning. De med kort botid og flyktninger er dårligst stilt.
10 prosent av innvandrere og 5 prosent av øvrig befolkning har hatt alvorlige økonomiske problemer i løpet av de siste tolv månedene.
57 prosent av innvandrere er helt eller delvis enig i påstanden «jeg savner en del materielle goder for å kunne leve slik jeg ønsker». I øvrig befolkning er andelen 34 prosent.
Det viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
, med tall fra livskvalitetsundersøkelsen, gjort på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Medvirkende årsaker til sårbar økonomi slår ofte dårlig ut for innvandrere: Færre har jobb, de har lavere lønn, de bor trangere og eier sjeldnere bolig sammenlignet med øvrig befolkning.
De siste årene har innvandrere i Norge opplevd en relativt sterkt inntektsvekst. Det har redusert noe av ulikheten i inntektsnivå mellom dem med og uten innvandrerbakgrunn. Likevel er det noen store forskjeller, som gjør innvandrere mer sårbare økonomisk.
Mens folk til en viss grad kan forutse større utgifter, som å erstatte utslitte møbler eller ta seg ferie, er det vanskelig å planlegge for plutselige og uforutsette utgifter.
44 prosent av innvandrere er mindre fornøyd med sin økonomiske situasjon, mot 32 prosent i den øvrige befolkningen. I den andre enden av skalaen er bare 15 prosent av innvandrere godt fornøyd med egen økonomi. For den øvrige befolkningen er 25 prosent godt fornøyd.
Innvandrere scorer systematisk dårligere enn øvrig befolkning på økonomisk situasjon i et levekårsperspektiv. Flere har oftere alvorlige økonomiske problemer og ikke råd til sosiale og materielle goder, sammenlignet med øvrig befolkning. Innvandrere som har kommet til Norge som flyktninger, er dårligere økonomisk stilt enn andre innvandrere, og kort botid slår også negativt ut.
(©NTB)
