To land, langt fra hverandre, men Libanon og Sri Lanka har mye felles: Velstående økonomier har gått til grunne av korrupsjon, nepotisme og inkompetanse.
De to landene deler erfaring med politisk uro og vold som medvirket til at de en gang velfungerende økonomiene har smuldret opp.
En giftig kombinasjon ligger bak: Valutakollaps, varemangel, tresifret prisstigning og stadig flere som sulter i befolkningen. Middelklassen har svunnet hen. Fagfolk og høyere utdannede som er helt nødvendig for å bygge opp landet, har utvandret.
Eksperter mener et titall land kan lide samme skjebne, blant annet Egypt, Tunisia, Sudan og Pakistan. Den post-pandemiske oppgangen og krigen i Ukraina har ført til global matmangel og kraftig stigende matvarepriser.
Krisene i Libanon og Sri Lanka er forankret i tiår med grådighet, korrupsjon og konflikt. Begge land opplevde en langvarig borgerkrig, etterfulgt at en svak og turbulent gjenoppbygging. Utviklingen var hele tiden dominert av korrupte krigsherrer og mektige familienettverk som opparbeidet enorm utenlandsgjeld, samtidig som de hardnakket holdt fast ved makten.
Flere folkelige opprør i Libanon har ikke klart å riste av seg den politiske klassen som lenge har brukt landets sekteriske maktfordelingssystem for å sørge for sine egne. Sentrale avgjørelser blir værende i hendene på politiske dynastier som kom seg til makten enten gjennom sin enorme rikdom eller ved å lede militser under krigen.
Mens rivaliseringen bare fortsetter, har politisk lammelse og dysfunksjon forverret seg. Som et resultat er Libanon et av de mest tilbakestående landene i Midtøsten når det gjelder infrastruktur og utvikling.
På Sri Lanka har Rajapaksa-familien hatt monopol på politisk styring av øynasjonen i flere tiår. President Gotabaya Rajapaksa har klamret seg til makten, selv etter at familiedynastiet rundt ham gikk i oppløsning som følge av de voldsomme protestene som har pågått siden april.
Til slutt ble presset for stort, og presidenten og statsministeren kunngjorde lørdag at de går av. Opposisjonen forsøker nå å stable en ny regjering på beina.
Eksperter sier krisene som rammer de to landene, er skapt av dem selv. Blant annet gjelder det høy utenlandsgjeld og lite investering i utvikling.
Dessuten har begge land vært utsatt for gjentatt ustabilitet og terrorangrep som har påvirket turismen – en bærebjelke i begges økonomi. På Sri Lanka ble 260 mennesker drept i selvmordsangrep ved kirker og hoteller påsken 2019.
Libanon har fått merke konsekvensene av nabolandet Syrias borgerkrig. 5 millioner flyktninger har tatt seg over grensen. Begge økonomiene ble dessuten ytterligere rammet da koronapandemien kom.
Krisen i Libanon brøt ut mot slutten av 2019 da regjeringen foreslo en rekke nye skatter. Skattegrepet var gnisten som antente et lenge oppdemmet sinne mot makthaverne. Tiltak ble innført slik at folk ikke lenger fikk tilgang til sparepengene sine mens valutaen spant ut av kontroll.
Våren 2020 misligholdt Libanon avdrag på sin enorme gjeld, som da var verdt 906 milliarder kroner, eller 170 prosent av landets brutto nasjonalprodukt. Et drøyt år senere hadde valutaen mistet nesten 90 prosent av sin verdi. Verdensbanken uttalte at krisen er en av de verste verden har sett på mer enn 150 år.
På Sri Lanka, hvor økonomien fortsatt er skjør etter påskebombingen i 2019, presset presidenten gjennom de største skattekuttene i landets historie. Det utløste et raskt tilbakeslag. Kreditorer nedgraderte landets rangering, og Sri Lanka ble blokkert fra å låne mer penger ettersom valutareservene falt.
På randen av konkurs stanset Sri Lanka betalinger på sine utenlandske lån. I mellomtiden har den srilankiske rupien svekket seg med nesten 80 prosent. Det gjør importkostnadene enda mer uoverkommelige.
– Økonomien vår har kollapset fullstendig, sa statsministeren tidligere i sommer.
Før de siste krisene rammet hadde begge land en middelklasse og et inntektsnivå som gjorde at folk flest kunne leve komfortabelt.
Men nærmest over natten fant libanesere seg nærmest uten tilgang til pengene sine. Sparepenger forduftet, lønninger var ikke mye verdt. En månedslønn holder ikke til å betale for én hel dag med strøm. Det er alvorlig mangel på drivstoff, gass og olje til matlaging. Titusenvis av høyutdannede, som leger, sykepleiere og apotekere, har flyttet for å søke jobb i andre land.
På samme vis opplever Sri Lanka en omfattende mangel på drivstoff. Myndighetene har kunngjort strømkutt på opptil fire timer hver dag. Statsansatte blir bedt om å ikke jobbe på fredager, med mindre de har ansvar for kritiske tjenester.
FN sier ni av ti srilankiske familier nå hopper over måltider etter tar andre grep for å strekke på ressursene. 3 millioner mennesker mottar nødhjelp. Det er økende antall srilankere som søker pass fordi de vil reise ut av landet.
I tillegg til den politiske og økonomiske uroen, har begge land møtt katastrofer som forverret krisene deres.
I august 2020 ble store deler av Beirut ødelagt i en voldsom eksplosjon i havneområdet sentralt i byen. Hundrevis av tonn ammoniumnitrat hadde blitt lagret usikret i en årrekke. Mange mente det illustrerte handlingslammelsen og vanstyret landet sliter med.
Sri Lanka opplevde en miljøkatastrofe i 2021 da et skip med kjemikalier tok fyr utenfor kysten av hovedstaden Colombo. Store mengder skadelige gasser og plastkuler lekket ut i Indiahavet. Det ble senere funnet døde delfiner og fisk på strendene, og fiske ble forbudt i området. Fiske var levebrødet til 4.300 familier, som ennå ikke har mottatt noen kompensasjon.
(©NTB)
