(+) Sparegrisen er ikke bare knust, den er tømt. NB rasler med sablene og bankene ler! Hele veien til banken!

kreditthullet blir bare større og større

Indeksene har begynt å skli, Nassenøff over dammen ligger å vaker på støttenivået og er NØDT til å sprette nå, om ikke, blir det en tur sub 14000 neste. I mellomtiden, har rentene generelt sett økt. 10 åringen i Norge for sin del: er opp 3,3%. Men chartet jeg vil se på er Gassen. For oss på berget har det vært regn, MASSE regn. Det gjør vondt å være forsikringsselskap i disse dager og folk har fått hjemmene sine ødelagt. Vi er i skrivende stund i medio August, vannmagasinene er stappfulle og strømmen koster (ink nettleie) 80øre for oss i midt-Norge i følge minspotpris.no. Av dette er strømprisen 26 øre. DVS: All logikk tilsier at det blir dyrt i vinter, SKIKKELIG dyrt. Vi skal få støtte på 90% av alt over 70%, men det er nettleia som tar oss. For UK sin del, ser det heller ei lyst ut, de bruker gass, så dette kan fint være med å kjøre inflasjonen rett i taket igjen ( sammen med olje)

<img width="943" height="700" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/GASS-2.jpg" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads/GASS-2.jpg 943w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/GASS-2-400x297.jpg 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/GASS-2-768x570.jpg 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/GASS-2-600x445.jpg 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads/GASS-2-750x557.jpg 750w" sizes="(max-width: 943px) 100vw, 943px" /> I en perfekt storm går USD at skogen samtidig og da blir det spennende. India har akkurat betalt for olja si til UAE i rupier. Kan dette skje? Ray Dalio mener i alle fall det. Men han har jeg planer om å dra frem neste uke, om ikke uken etter, da jeg venter på en raport som forsterker dette med økonomiske sykluser.

Tilbake til overskriften: Sparegrisen er tømt og kreditten er økt. Å få kredittkort er blitt noe vanskeligere, men ikke umulig å kredittboblen, det blir bare større, når den sprekker: Da får vi en kredittkrise ( ja jeg vet, jeg har vært inne på dette før, men ikke i « inn med teskje» format)

Hva er kreditt, hvordan virker det og hva kan skje?

I dagens moderne økonomi spiller kreditt en avgjørende rolle i både individuell og fellesskaplig økonomisk aktivitet. Kreditt gir en mulighet for enkeltpersoner, bedrifter og til og med regjeringer å få økonomisk støtte og gjøre investeringer som ellers ville vært utenfor deres umiddelbare rekkevidde. Men samtidig er det viktig å erkjenne at kreditt også kan være en kilde til økonomisk ustabilitet. Se eksempelvis til USA med gjeldstaket hvor deler av gjelden snart forfaller og de igjen må A: printe penger eller B: øke gjelden for å betjene gammel gjeld. Kredittkriser som har hatt alvorlige konsekvenser for økonomien på nasjonalt og globalt nivå har man opplevd før. Men hva er de mulige årsakene og konsekvensene av en kredittkrise.

Kreditt kan defineres som en økonomisk mekanisme der en part (kreditor) gir midler eller ressurser til en annen part (debitor) med forventning om en fremtidig tilbakebetaling. Enkelt forklart som at om jeg gir deg 2 kroner, forventer jeg å få 3 kroner tilbake. Ågerente, absolutt, men prinsippet er on point. Kreditt er en viktig katalysator for økonomisk vekst og utvikling, da den gjør det mulig for enkeltpersoner og bedrifter å investere i eiendeler, utvide virksomheten og forbruke utover det de umiddelbart har til rådighet. Se eksempelvis til utleiemarkedet hvor man kan kjøpe leilighet 1 til kroner 10. pusse den opp for 1 krone og ny verdi tilsier 14kroner. Da har man plutselig 3 kroner i egenkapital som kan dras videre inn i en ny leilighet, og man gjør det hele igjen.

Forbrukerkreditt spiller en nøkkelrolle i mange økonomier, da det gir husholdninger muligheten til å kjøpe varer og tjenester på kreditt. Dette kan omfatte alt fra boliglån og billån til kredittkort og forbrukslån. Kreditt gir forbrukerne en umiddelbar økonomisk fleksibilitet, men det er viktig å håndtere kreditt ansvarlig for å unngå gjeldsbyrder som kan føre til økonomiske problemer på individnivå. Dette er dog noe de nye yngre har sett sitt snitt til å ikke bry seg om. Det er blitt en « greie» over dammen, til venstre: Å ta opp en masse kreditt, å ikke betale det ned. Les artikkelen til Times:

They Can’t Even: A Generation Avoids Facing Its Finances

På bedriftsnivå spiller kreditt en avgjørende rolle. Bedrifter kan ta opp lån eller utstede obligasjoner for å finansiere nye prosjekter, utvide produksjonskapasiteten eller investere i forskning og utvikling. Kreditt gir bedrifter muligheten til å utnytte fremtidig inntjening og forventet vekstpotensial for å oppnå nåværende vekst og utvidelse. For statens del er det akkurat det samme, som de to nivåer nevnt over, bare med større nedslagsfelt.

Regjeringen drar nytte av kreditt ved å finansiere infrastrukturprosjekter, sosiale programmer og offentlige tjenester. Statsobligasjoner og lån fra internasjonale finansinstitusjoner er vanlige mekanismer som regjeringer bruker for å sikre midler til offentlige formål

Men noen ganger går det galt, for selv om kreditt kan være en viktig drivkraft for økonomisk vekst, er det også forbundet med risiko. Økonomisk ustabilitet kan føre til en kredittkrise, der tilbakebetalingsevnen til debitorer blir svekket, og kreditorer står overfor økt risiko for tap, noe vi ser i næringsmarkedet og i banksektoren i disse dager. Det er dog flere mulige årsaker til en kredittkrise:

Overdreven gjeldsbelastning: Definert som når husholdninger, bedrifter eller til og med regjeringer akkumulerer store mengder gjeld, blir økonomien sårbar, det skal lite til for at man mister den økonomiske balansen og faller ned. Går det virkelig galt og inntektene eller verdien av eiendeler faller betydelig, kan det bli vanskelig å oppfylle gjeldsforpliktelsene, noe som kan utløse en lokal kredittkrise, som dessverre har spredning. Ser vi eksempelvis til eiendomssjefen selv, avskrev nettopp Heimstaden Bostad 7,33 milliarder(!!!!!!) kroner grunnet økt yield ( økte renter).

I noen tilfeller kan kreditt bli brukt til å drive spekulative bobler i eiendoms- eller finansmarkedene. Dette skjer når priser på eiendeler eller finansielle instrumenter blir overdrevet, ofte på grunn av irrasjonell optimisme eller spekulasjon. Dette kan sammenlignes med Rolex markedet i 2022 eller helt tilbake til tulipancrashet. Vi finner alltid noe som kan blåses opp i verdi, enten om det er pga tilbud/etterspørsel eller om det blir et tegn på velstand. Når boblene sprekker, kan det føre til betydelige tap og manglende evne til å betjene gjeld, da verdien på objektet nulles ut og fører til en kredittkrise. Kanskje ikke om Rolex går til null, men faller boligverdiene til under gjelden , da blir det finansiell orkan.

Utilstrekkelig regulering og tilsyn av kredittmarkedene kan også bidra til en kredittkrise. Se hvor enkelt det var for Ola Nordmann å få kredittkort de siste 3-4 årene, vi har lest om enkeltpersoner som tar kreditt for å dekke gammel kreditt, spillegalskap og banker som ser bort i fra EK regelen. Manglende overvåkning og håndhevelse av kredittpraksis kan føre til at risikofylte lån blir utstedt og akkumulert uten tilstrekkelig vurdering av betalingsevne eller sikkerhet.

Men hva skjer om vi opplever en kredittkrise, som jeg absolutt mener vi kommer til å oppleve i en eller annen grad.

En kredittkrise kan føre til betydelig finansiell ustabilitet, ettersom tapene i kredittmarkedene sprer seg til finansinstitusjoner og investorer. Dette kan føre til bankkollapser, børskrasj og en generell mangel på tillit i økonomien, økonomien bremser opp, da veksten er skapt på kreditt og vi får motbør. En kredittkrise kan utløse en alvorlig økonomisk nedgang, preget av lavere investeringer, redusert forbruk og høy arbeidsledighet. Bedrifter kan slite med å få tilgang til kreditt, noe som begrenser deres mulighet til å vokse og skape jobber.

Kredittkriser har i følge det store interwebbet ofte sitt opphav i boligmarkedet, og de kan føre til et betydelig fall i eiendomsprisene. Dette kan resultere i negative egenkapitaler for boligeiere og betydelige tap for finansinstitusjoner som har utstedt lån knyttet til eiendom. Som for eksempel Heimstad Bostad. Ryker de over, går dominoeffekten videre og arbeidsmarkedet blir truffet. Som igjen gjør at man kan dra frem «jeg er redd» modellen. Det er forbrukerne , OSS som må ta regninga. En kredittkrise kan skape en negativ spiral der økende arbeidsledighet fører til redusert forbruk, som igjen påvirker bedrifters inntekter negativt. Dette kan føre til ytterligere nedskjæringer og bidra til en økning i arbeidsledigheten. Akkurat som deflasjon gjør. Disse to henger gjerne sammen, men til syvende og sist. Er det ikke noe vi ønsker, men absolutt trenger. Slik at syklusen kan startes på nytt. Noe vi kommer tilbake til ved en senere post fra meg.

En balanse mellom tilgangen til kreditt og forsvarlig risikostyring er nøkkelen for å opprettholde økonomisk stabilitet og bærekraftig vekst. Og i en stadig mer globalisert økonomi er det også viktig å anerkjenne at kredittkriser kan ha langtrekkende konsekvenser på tvers av landegrenser. Internasjonalt samarbeid og koordinering er nødvendig for å håndtere potensielle kriser og begrense deres innvirkning på verdensøkonomien. Vi prøvde oss på dette under covid og det resulterte da i at man regelrett utsatte problemet og gjorde det værre. Kreditt er et kraftig økonomisk verktøy. Ved å opprettholde sunne kredittpraksis og ha et solid rammeverk for regulering og tilsyn, kan vi bidra til å redusere sannsynligheten for kredittkriser og skape en mer stabil og bærekraftig økonomi som gir rom for vekst og utvikling. På et organisk vis, uten å bli blåst opp i bobletendenser.

Uken som gikk

Jeg valgte tydeligvis rett dag å gå cash på, jeg fikk pryl Mandag, hentet det inn Tirsdag. Rød Onsdag og gikk cash Torsdag. Det som skjedde Fredag vet vel de fleste. Det var blodbad på OSE. For mine fonds del er de siste 7 dagers handel resultert i 1,19% i grønt , mens min helse bet er opp 9,48% for året. Jeg blir nok å posisjonere meg noe lengre mot olje og oljeservice fremover, Uran frister. Det samme gjør fisk. Det er nesten sånn at et Norge indeksfond kan være løsningen for meg, men jeg ønsker å kunne likvidere raskt ved behov. Det har vært meget lite trading fra min side, kun småhandler, å sånn fortsetter det i noen uker til. I skrivende stund sitter jeg i Tromsø , på vei inn på kontoret etter en natt på jobb. Det skal jobbes i natt og i morgen kveld, som resulterer i en uke med 80+ arbeidstimer. Mandag kveld, da skal jeg ta fri, være med kidsa og nyte roen..