Spania motsetter seg USAs president Donald Trumps krav om å øke forsvarsutgiftene til 5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).
Spania avsluttet 2024 som Nato-medlemmet med den laveste andelen av BNP brukt på forsvar, og landet nådde heller ikke målet på 2 prosent som ble vedtatt i 2014.
Men etter Trumps trusler om å trekke tilbake amerikanske sikkerhetsgarantier fra medlemsland som oppfattes som gratispassasjerer, har Spania kunngjort økte forsvarsutgifter for å nå målet om 2 prosent allerede i år.
Madrid stiller seg imidlertid avvisende til forslaget om å øke dette målet ytterligere, til 5 prosent.
– Mange land ønsker 5 prosent, og det respekterer vi. Men Spania vil holde seg til målene som allerede er satt for oss, sa forsvarsminister Margarita Robles under et møte mellom Nato-kollegene i Brussel denne måneden.
Ifølge Felix Arteaga, forsvarsekspert ved Elcano Royal Institute i Madrid, er den spanske regjeringens motvilje først og fremst et resultat av interne politiske hensyn.
At den iberiske halvøya ligger lenger unna Russland enn de østlige Nato-landene, som Polen og Baltikum, «gjør at bekymringen og hastverket reduseres».
– Vi føler oss ikke truet og ønsker heller ikke å bli trukket inn i væpnede konflikter, sier Arteaga.
Det hersker også en viss usikkerhet rundt hva forslaget om 5 prosent av BNP til forsvar konkret innebærer.
Natos generalsekretær Mark Rutte har foreslått at 3,5 prosent skal brukes på tradisjonelle militære kapasiteter innen 2032, mens de resterende 1,5 prosentene skal gå til bredere sikkerhetstiltak, inkludert grensekontroll og cybersikkerhet.
(©NTB)