Store og enkle skattekutt på fornybar energi ser ut til å virke for den amerikanske presidenten. Det norske batteriselskapet Freyr er på vei til Atlanta.
Det omstridte batteriselskapet Freyr har ikke før åpnet sin nye batterifabrikk i Mo i Rana, før selskapet vil dra nytte av Joe Bidens nye lov Inflation Reduction Act (IRA). IRA gir sjenerøse kutt for den som vil investere i fornybar energi på amerikansk jord.
Selskapet vil nå bygge en ny batterifabrikk i ett av forstedene til Atlanta.
– Dette gjør vi fordi en ny lov for ren energi tilbyr sjenerøse skatteletter på opptil 40 prosent av kostnadene. Det skaper et massivt insentiv for å produsere i USA, sier toppsjefen i Freyr, Tom Einar Jensen, til nyhetsbyrået AP.
Broren til tidligere finansminister og partileder Siv Jensen har måttet tåle kritikk før etableringen i Mo i Rana. Ifølge NRK
hevet han 27 millioner kroner i lønn i 2021. De ni styremedlemmene i selskapet fikk i fjor styrehonorarer og opsjoner verdt 60 milliarder kroner.
Selskapet har ifølge NRK fått løfte om en norsk lånegaranti på 4 milliarder kroner før en eneste kilowatt batterikapasitet er produsert. Men med nye, store subsidier på plass i USA, er antydninger om forsinkelser i Mo i Rana kommet. Om det blir 1.500 arbeidsplasser der, gjenstår å se.
Over hele Europa sitter andre selskaper og regner på hvordan de kan dra nytte av den inflasjonsreduserende skattepakken på hele 375 milliarder dollar i USA. EU har ingen tilsvarende subsidiepakke å by på.
Formålet med den amerikanske skattepakken er å sparke i gang overgangen fra klimapåvirkende fossil energi til fornybar energi – produsert i USA. Reglene som favoriserer amerikansk energiproduksjon kan tørke ut grønne investeringer i Europa og sette i gang et kappløp etter subsidier.
Investorer berømmer på sin side det amerikanske subsidieprogrammet for sin enkelthet.
– Europa blir hengende mer etter, mens USA henter seg inn på fornybar energi. Betingelsene i skattepakken er så fordelaktige at Europa risikerer å tape kampen om milliardinvesteringer som vil bli avgjort de kommende månedene og årene, skriver styremedlem i mektige Volkswagen, Thomas Schmall, på sin Linkedin-konto.
I mars kunngjorde Volkswagen at de bygger sin første gigafabrikk for elbilbatterier utenfor Europa i canadiske St. Thomas. Frihandelsavtalen mellom Mexico, Canada og USA gjør at Volkswagen kan regne med de samme subsidiene i Canada.
Selskapet har avvist å svare på APs henvendelser med spørsmål om Canada-satsingen vil gå ut over en planlagt batterifabrikk i Øst-Europa.
Det svenske batteriselskapet Northvolt skulle bygge en ny batterifabrikk i Nord-Tyskland. Den amerikanske subsidiepakken fikk Northvolt til å ta en pause og granske nøye om de får bedre betingelser andre steder i EU.
Europeiske forretningsledere sier at IRA-pakken i USA kan endre den globale måten å produsere på.
– Vi bygger biler i USA men noen ganger kommer motoren eller andre deler fra Europa. IRA utfordrer denne modellen fordi den krever at all produksjon skal foregå i USA, sier Luisa Santos fra det Brussel-baserte lobbyfirmaet Business Europe.
Hun advarer mot dyrere produkter dersom de globale forsyningslinjene forsvinner.
– Er kundene klare for å betale ekstrakostnadene? spør Santos.
EU ble tatt på senga da nyheten om IRA-pakken kom, og har senere slitt med å komme med et kraftig svar. Det er vanskelig å overgå betingelsene. Europeere må forsone seg med at reglene favoriserer nordamerikanske aktører. De truer igjen med å støvsuge Europa for grønne prosjekter og starte en subsidiekrig.
EU-kommisjonen svarte med planer som skal sikre at minst 40 prosent av ny og ren energi skal produseres i Europa innen 2030. Kommisjonen inngikk også forhandlinger med president Joe Biden for å få skattelette på europeiske komponenter til batterier.
Det er ikke bare Europa som forbereder seg på IRA. Asiatiske selskaper vil også ha sin del av kaka. Den sørkoreanske teknologigiganten LG lanserte i mars planer om å bygge en batterifabrikk til 5,5 milliarder dollar i Arizona. Det blir i så fall den største batterifabrikken noen gang bygd i Nord-Amerika.
Etter planen skal LG fabrikken i Arizona produsere bilbatterier fra 2025, og batterier for lagring av elforsyning året etter.
Overfor nyhetsbyrået AP framholder Freyr at de både skal fullføre gigafabrikken i Mo i Rana – og bygge en ny i Georgia. Prislappen skal for begge prosjektene tilsvarer 1,7 milliarder dollar. Med dagens kurs tilsvarer det om lag 17,77 milliarder kroner hver på fabrikkene.
– Det er viktig for oss å produsere batterier på begge sider av Atlanterhavet fordi våre kunder og våre leverandører vil at vi skal være til stede på begge stedene, sa Tom Einar Jensen under åpningen av testfabrikken i Mo i Rana 30. mars i år.
I et intervju utdyper Jensen at IRA tilbyr skattereduksjon på 45 dollar på batterier som typisk koster 110–115 dollar å produsere. Freyr har framskyndet startdatoen for USA-eventyret med et helt år takket være subsidiene i IRA.
– Vi ser om det er mulig å framskynde enda mer, fordi våre kunder skriker etter lokalt produserte batterier, sier Tom Einar Jensen.
(©NTB)
