EU setter seg som mål at 40 prosent av ren teknologi skal produseres i Europa innen 2030.
EU-kommisjonen har den siste uken lagt fram tre omfattende forslag som skal få fart på industriutviklingen og gjøre Europa mindre avhengig av tredjeland som Russland og Kina.
Tirsdag la kommisjonen fram en energimarkedsreform, og torsdag kom et lovforslag om kritiske råvarer og et om nullutslippsteknologi.
Sistnevnte er et svar på Biden-administrasjonens gigantiske skattepakke Inflation Reduction Act, hvor 3.700 milliarder kroner skal gå til å subsidiere grønn industriutvikling i USA.
EU-planen går ut på å øke produksjonen av ren teknologi i Europa til 40 prosent av forbruket i løpet av de neste sju årene.
– Etterspørselen øker i Europa og globalt, og vi må ta grep nå for å sørge for at Europa kan møte denne etterspørselen, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i en pressemelding.
Kommisjonen peker ut en rekke grønne teknologier som skal omfattes av prosentmålet, inkludert solkraft, vindkraft på land og til havs, batterier, biogass og biometan og karbonfangst og -lagring.
For å komme dit foreslår kommisjonen blant annet å forenkle rammevilkårene slik at det blir lettere å investere i nullutslippsteknologi. EU-landene får mulighet til selv å peke ut strategisk viktige prosjekter.
I tillegg vil kommisjonen få fortgang på CO2-fangst og -lagring. Målet er å fange og lagre 50 Mt årlig innen 2030, med bidrag fra EUs olje- og gassprodusenter.
– Vi trenger et regulatorisk rammeverk som tillater oss å skalere opp ren teknologi raskt. Nullutslippsloven vil gjøre nettopp det, sier von der Leyen.
Egentlig skulle lovforslaget kommet på tirsdag, men ble forsinket på grunn av intern uenighet i kommisjonen om hvorvidt kjernekraft, som ikke er karbonbasert, skal være en del av det grønne industriskiftet.
I det endelige lovforslaget omtaler kommisjonen avansert teknologi som kan produsere energi fra «kjernefysiske prosesser med minimalt avfall», samt «små modulære reaktorer», som viktige teknologier fremover.
Kommisjonen har også meislet ut en strategi for kritiske råmaterialer. Innen 2030 skal EU utvinne 10 prosent av de kritiske råmaterialene Europa forbruker, foreslår kommisjonen. 40 prosent av forbruket skal foredles i EU, mens 15 prosent skal gjenvinnes i EU.
Maks 65 prosent av råmaterialene EU trenger, skal utvinnes, foredles eller gjenvinnes i et enkelt tredjeland.
I dag får EU nesten alle sine sjeldne jordartsmetaller fra Kina, i tillegg til nesten alt av magnesium. Kina er dessuten helt dominerende i den globale produksjonen av råmaterialer.
For å nå målet vil kommisjonen gjøre det enklere å få tillatelse til prosjekter knyttet til råmaterialer, deriblant gruver.
EU jobber med å utvikle partnerskap på kritiske råmaterialer med land som Norge, sa EUs handelskommissær Valdis Dombrovskis på en pressekonferanse torsdag.
Kommisjonen har også foreslått å opprette en egen «klubb» med USA og andre partnerland.
– Dette forslaget fører oss nærmere våre klimamål. Det vil også bedre utvinningen, foredlingen og gjenvinningen av strategiske råmaterialer her i Europa. Råmaterialer er viktige for å produsere nøkkelteknologier for vårt skifte – til vindkraft, hydrogenlagring og batterier, sier von der Leyen i en pressemelding.
Dombrovskis er imidlertid tydelig på at dette ikke gjør EU selvforsynt.
– Vi er ikke et kontinent med rike ressurser. Våre egne lagre kommer bare til å kunne stå for en liten del av de nødvendige råvarene vi trenger.
(©NTB)
