Gulrot og pisk, smiger og straff. EU har i månedsvis forberedt seg på innsettelsen av Donald Trump som USAs neste president.
Er det én ting EU vet om Trump, er det at han elsker tollmurer. «Toll er det vakreste ordet i ordboka,» har Trump uttalt.
Trump har sagt at han vil legge 10–20 prosent straffetoll på alle varer fra Europa for å stimulere amerikansk industri. Nå holder EU pusten for å se om truslene blir virkelighet.
For et par uker siden kunngjorde
Trump at det første han vil gjøre bak skrivebordet i Det hvite hus, er å opprette et nytt byrå for toll fra utlandet.
EU har i dag store handelsoverskudd med USA, noe Trump mener er å snyte amerikanerne.
Siden sommeren har EU-kommisjonen jobbet med å fylle verktøykassa med trekk og mottiltak for å kunne svare på alle eventualiteter.
Men kommisjonen holder kortene tett til brystet når det gjelder hva disse består i.
– Vi vil ikke at motparten skal vite hva vi vil gjøre, da mister jo tiltakene sin kraft, sier en EU-diplomat til NTB.
Men EU ser ut til å ha valgt en blanding mellom pisk og gulrot. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har allerede fristet Trump med at EU gjerne vil kjøpe mer flytende gass (LNG) fra USA.
Pisken er at EU møter straffetoll fra Trump med samme mynt.
Det skjedde blant annet under Trumps første presidentperiode, da EU la straffetoll på Harley-Davidson motorsykler og bourbon på henholdsvis 50 og 25 prosent som svar på at Trump økte tollsatsene på stål og aluminium.
USA er EUs desidert største handelspartner, og nye tollmurer kan kraftig skade europeisk industri, har analytikere advart.
I tillegg fryktes det at varer fra Kina kan flomme inn på det europeiske markedet dersom Trump gjør alvor av trusselen om 60 prosent straffetoll på kinesiske produkter.
Også Norge kan bli rammet av en handelskrig mellom EU og USA – særlig dersom vi havner i skvis mellom tollmurene.
Håpet er at EU vil ta Norge innunder sine vinger. Men ettersom Norge ikke er en del av EUs tollunion, er det langt fra sikkert at Norge vil få unntak.
– En handelskonflikt mellom EU og USA utgjør en av de største risikoene for norske bedrifter, har NHO-sjef Ole Erik Almlid tidligere uttalt til NTB.
Også EU-parlamentet stålsetter seg for en ny amerikansk administrasjon. Tirsdag neste uke, dagen etter Trumps innsettelse, skal det holdes en større debatt om hva Trump kan bety for det transatlantiske samarbeidet.
– Kommisjonen må bruke alle sine verktøy for å beskytte vårt demokrati, sier talsperson for partigruppa Sosialister & Demokrater Utta Tuttlies.
– Vi går inn i en ære av historisk uforutsigbarhet, supplerer Catherine Laurence Martens-Preiss fra den liberale partigruppa Renew.
Partiene på ytre høyre fløy er ikke like urolige.
– Trump kommer til å bety et hav av muligheter, sier talsperson for Europeiske konservative og reformister (ECR) Martin Strauss.
Et annet spørsmål som står høyt på EU-politikernes liste, er Ukraina-krigen. Vil Trump leve opp til tidligere uttalelser om en rask slutt på krigen?
Ifølge Bloomberg
vurderer den innkommende administrasjonen to alternativer: Å vise godvilje overfor Russland gjennom å lette på oljesanksjonene for å bane vei for en fredsavtale, eller motsatt: å prøve å tvinge Russland i kne gjennom enda tøffere sanksjoner.
Trump har også uttalt at et møte med Russlands president Vladimir Putin er på gang.
Et annet stort spørsmål er om USA vil fortsette å støtte Ukraina med våpen, eller om EU må dra en enda større del av lasset.
Trump ser også ut til å dyrke en sterkere allianse med ytre høyre-siden i europeisk politikk. Blant dem som er invitert til innsettelsen, er Storbritannias Brexit-general Nigel Farage, den franske ytre høyre-politikeren Eric Zemmour og to høytstående medlemmer av det tyske partiet AfD.
Av europeiske statsledere er Italias høyreorienterte statsminister Giorgia Meloni den eneste som er invitert.
Hun har i det siste forsøkt å posisjonere seg som den i EU som står Trump nærmest.
(©NTB)
