Nervøsiteten herjer i begge leirer foran andre valgrunde i presidentvalget i Tyrkia. – Det politiske klimaet har hardnet til, sier forsker Pinar Tank.
Opposisjonens presidentkandidat Kemal Kilicdaroglu lå lenge foran på meningsmålingene før første valgrunde på president og nasjonalforsamling i Tyrkia 14. mai, men klarte likevel ikke å få nok velgere på sin side på selve valgdagen. Sittende president Recep Tayyip Erdogan fikk flere stemmer, men klarte heller ikke å bikke over de nødvendige 50 prosentene.
Mye tyder på at Erdogan vil gjøre rent bord søndag, men seniorforsker Pinar Tank ved fredsforskningsinstituttet Prio forteller at blant annet kommentarer i sosiale medier viser at klimaet er opphetet. Retorikken i begge leirer har hardnet ytterligere til, sier hun.
Tank understreker at første rundes valgresultat var et klart nederlag for Erdogan side. Tyrkias sterke mann har hatt makten i landet i 20 år og kontrollerer de statlige mediene og informasjonsflyten i landet. Likevel fikk han altså ikke de nødvendige stemmene til å avgjøre første runde.
– Stemningen i Tyrkia foran andre valgrunde søndag er spent. Erdogans side opplevde at de ikke gjorde det så bra som de hadde forventet – og for første gang opplever de et virkelig press. De kan ikke ta andre runde for gitt, mener Tank.
Internasjonale nyhetsbyråer melder at Erdogan igjen har anklaget Kilicdaroglu for å samarbeide med det forbudte kurdiske partiet PKK. Erdogan har offentliggjort bilder og videoer som viser Kilicdaroglu i samtaler med kurdiske militante, materialer som Kilicdaroglu sier er manipulert. Han har hele veien avvist at han samarbeider med PKK.
Erdogan har også anklaget Kilicdaroglus leir for å samarbeide med «globale medier og imperialister» og dessuten for å forderve ungdommen og svekke islamske verdier.
Erdogan forsøker også å lokke velgere ved blant annet å love folk høyere lønninger og flere investeringer i infrastruktur og forsvar.
På den andre siden forsøker opposisjonen å mobilisere så godt de kan og kjempe mot en håpløshet som har bredt seg.
– De prøver å mobilisere folk til å stemme på dem og for demokratiske verdier. Og klimaet har klart hardnet til, blant annet går Kilicdaroglu mye hardere ut mot syrerne i landet. Budskapet er at de må sendes tilbake til Syria. Dette har vært Kilicdaroglus budskap hele tiden, men nå går han enda hardere ut – trolig for å prøve å kapre høyreekstreme velgere, sier Tank, som forklarer at det blåser en høyreekstrem vind over Tyrkia.
– Valget ga høyreekstreme og konservative flere representanter inn i nasjonalforsamlingen, og de har derfor fått større vekt foran andre valgrunde, sier hun.
Nasjonalistiske og konservative partier på ulike deler av skalaen fikk over 400 seter i den 600 plasser store nasjonalforsamlingen, skriver den uavhengige nettstedet Al-Monitor.
Også i utlandet er stemningen spent blant tyrkiske velgere. Rundt 3,4 millioner tyrkere verden rundt er stemmeberettiget, og siden første valgrunde var ganske jevn, kan deres stemme bli viktige. Tank peker på at det har vært rekordhøy deltakelse fra utlandet ved dette valget.
I flere land i Europa viste valgresultatet fra forrige runde at mange ga sin støtte til Erdogan. Det gjaldt i Norge, der Erdogan fikk 52 prosent oppslutning, i Tyskland fikk han 65, Belgia 72, Frankrike 64, Nederland 68, Østerrike 72 og i Danmark 58 prosent.
Pinar Tank sier at det kan være flere grunner til Erdogans oppslutning i disse landene.
– Mange tyrkere i utlandet ser ikke på andre nyheter enn tyrkiske – og da er det ofte de statsstyrte mediene som gjelder. De kjenner heller ikke på de samme problemene som tyrkere i Tyrkia, som inflasjon, økonomiske problemer og manglende ytringsfrihet, sier hun.
Et annet forhold som har split inn, er at Erdogan har et stort propagandanettverk også i utlandet. Erdogans side har flere midler å rutte med enn opposisjonens. Det kan være et stort sosialt press for å stemme på Erdogan.
– Det gjelder også i Norge, sier Tank.
Kilicdaroglus leir oppfordrer tyrkere i utlandet til å stemme i «kampen for demokratiet».
Men Tank mener at mange tyrkere som bor i utlandet, er lei av hvordan Tyrkia framstilles der.
– De opplever at Tyrkia blir mye kritisert, og de kjøper ikke kritikken eller faktaene som presenteres, sier hun.
Hun mener at mange tyrkere kan føle seg som annenrangs borgere i utlandet.
– De kan føle seg marginalisert, og Erdogan kan gi dem en følelse av stolthet. Men det vil selvsagt være forskjell på når de kom til Norge eller Tyskland, hvor i Tyrkia de kom fra – om de har akademisk utdannelse eller om de er unge eller eldre, understreker Tank.
(©NTB)
