Det er nok mange som tenker at skatteetaten er som en stor og anonym byråkratisk enhet som jobber i det skjulte og er ute etter å tømme lommebøkene våre. Men sannheten er at skatteetaten får mye av sin informasjon fra helt vanlige mennesker. Forspilte ektefeller, forretningsforbindelser, kunder, bekjente og naboer er noen av dem som kan bidra til å avsløre skatteunndragelser og triksing med formue.
De siste ukene har flere medier inkludert meg selv rettet søkelyset mot personer som har flyttet til Sveits og som har overført formuen sin til barn som flytter. Dette har skapt en viss oppmerksomhet rundt generasjonsskifter blant landets rikeste familier. I noen tilfeller har ett av barna fått mesteparten av verdiene og flyttet fra Norge.
Men flere politikere på venstresiden stiller seg skeptiske til om disse overføringene faktisk er reelle. Hvis det ligger en arveavtale mellom andre søsken i bunnen, kan skattemyndighetene gripe inn og kreve at den reelle fordelingen dokumenteres.
Mange har vel også nevnt en samfunnskontrakt som mange bryter ved å flytte, meg bekjent har de som har valgt å flytte til politikeres voldsomme forakt betalt skatt og selskapene de eier, fortsetter å gjøre det samme.
Som tidligere grunder og grunder igjen i et nytt selskap har jeg fått være så heldig at jeg har bygget opp en formue. Skatt på realisering er noe jeg støtter, men det kan ikke være slik at man ender opp med å må tømme verdier i selskapene sine med utbytte fordi en blir privat beskattet. Man må se forskjell på reell formue og papirformue.
Dette er ikke noe nytt fenomen. Skatteetaten har lenge fått tips fra personer som har informasjon om andres økonomi. Noen ganger kan det være et forspilt ektefelle som vil ha hevn over sin tidligere partner, mens andre ganger kan det være en nabo som er lei av å se en luksusbil parkert utenfor nabohuset hver dag.
Men uansett hva som er motivasjonen, er det viktig å huske på at skatteetaten er der for å sikre at alle bidrar til fellesskapet på lik linje. Det betyr at det ikke er greit å trikse med formue eller unnlate å oppgi inntekter og eiendeler. Og det betyr også at skatteetaten er avhengig av at vi alle er ærlige og bidrar med den informasjonen vi har.
Så neste gang du vurderer å «skjule» formuen din eller unnlate å oppgi inntekter, så tenk deg om en gang til. Kanskje det er din nabo, forretningsforbindelse eller bekjent som ender opp med å gi skatteetaten tips om dine hemmeligheter. Og tro meg, du vil ikke være den som blir tatt med buksene nede når skatteetaten kommer på døren med en bunke med dokumenter som viser at du har unndratt deg skatt.
