Da oljen ble funnet i Norge, ga staten full gass for å utdanne oljeingeniører. Nå er tiden inne for å gjøre det samme for utdanning av batteriingeniører, mener professor Odne Stokke Burheim.
Professoren bak NTNUs nye batterilaboratorium kan ikke tenke seg en bedre investering for Norge enn utdanninger innen batteriteknologi.
Fire digre fabrikker skal være operative rundt omkring i landet i 2025. Ifølge professor Odne Stokke Burheim vil Beyonder i Stavanger ha batterier til testing i høst, og Freyr Battery i Mo i Rana sikter mot å levere ferdige batteripakker i andre kvartal i 2022.
– I 2025 vil de fire fabrikkene, med 1500-2000 ansatte hver, produsere batterier for omkring 100 milliarder kroner. Går det bra med dem, kan vi forvente en omsetning på 300 milliarder i 2030, spår Burheim – og påstår at det er et nøkternt anslag.
Til sammenligning var eksportverdien av norsk olje og gass 325 milliarder i 2020.
Ingeniørtungt
Batterifabrikkene kommer til å trenge mange ingeniører, mener Burheim, som er professor ved institutt for energi- og prosessteknikk. Dette har han diskutert med ledere i ulike bedrifter i forbindelse med et tidligere kartleggingsarbeid.
Bare ved disse fire fabrikkene vil behovet bli nærmere 1800 nye ingeniører.
– En fabrikk med 1500 ansatte vil trenge opp mot 30 prosent ingeniører. Den største gruppen vil være på bachelornivå, men også mange på master – og noen på doktorgradsnivå. Bare ved disse fire fabrikkene vil behovet bli nærmere 1800 nye ingeniører. I tillegg kommer teknologisentre, forskningssentre og nye arbeidsplasser i materialindustrien, for eksempel i Elkem.
Et løft høsten 2022
For å klare å skaffe alle de nye ingeniørene trenger universitetene flere studieplasser, finansiert over statsbudsjettet.
– På NTNU er vi klare til å sette i gang høsten 2022. Allerede på slutten av dette studieåret kan vi komme i gang med etter- og videreutdanning, som ikke er avhengig av statlige rammetildelinger. Men skal det monne, må komme mange nye studieplasser høsten 2022.
Professoren anslår at 400 plasser til NTNU, 100 til Universitetet i Agder og 100 til Universitetet i Stavanger er en passende start.
Umettelig marked for batterier
Burheim er ikke det minste bekymret for at det vil bli nok jobber for «batteriingeniørene». Behovet for batterier vil vokse så voldsomt at markedet vil være umettelig i mange år fremover, tror han.
Det er salget av elbiler som har satt fart i batteriproduksjonen i Europa. Selv om over halvparten av nye biler som selges i Norge er elbiler, er overgangen fra fossilt drivstoff i bilparken knapt nok startet i store deler av verden.
Ifølge Burheim kan en fabrikk i størrelsen som er planlagt, lage batterier til en halv million biler årlig. De store i bilindustrien i Europa, Volkswagen, Daimler, BMW, Citröen/Peugeot og Fiat/Chrysler, produserte i 2019 25 millioner biler. Skal alle disse være elbiler, trengs 50 slike batterifabrikker.
Motorer i det grønne skiftet
Et annet stort marked som har åpnet seg er behovet for stasjonære batterier i ulik størrelse. Ladestasjoner i konteinerstørrelse, eller hele «landsbyer» satt sammen av store batterier, kan lade anleggsmaskiner, skip eller bebyggelse.
Odne Stokke Burheim. Foto: NTNU
Ladestasjonene kan også balansere og effektivisere strømforsyningen, ikke minst ved å lagre energi fra vindturbiner og solcelleanlegg. Batteriteknologien forventes også å gjøre et kraftig inntog i maritim sektor.
– I dag kommer 80 prosent av energiproduksjonen i verden fra fossile kilder. Skal vi nå klimamålene, må dette halveres i løpet av ti år. Det er en formidabel oppgave. Sammen kan vannkraft, vindkraft, solenergi, hydrogen, energiøkonomisering og batterier hjelpe oss i det grønne skiftet, sier Odne Stokke Burheim.
Norsk batteriproduksjon vil ha et meget lite CO2-avtrykk.
– Hvordan skal høykostlandet Norge klare seg i konkurransen når alle andre vil bygge batterier?
– Norge har et fantastisk konkurransefortrinn, vi har ren energi. Norsk batteriproduksjon vil ha et meget lite CO2-avtrykk, og det blir bare viktigere og viktigere. Når Storbritannia skal importere biler fra kontinentet, vil de legge på ekstra avgifter hvis ikke en viss andel av bilen er produsert i Europa. Kina og andre land i Østen kan regne med at batterier som er produsert med fossil energi kommer til å bli avgiftsbelagt.
I tillegg til ren energi, påpeker professoren at norsk industri er god på automasjon. Han tror også at pandemien har gjort Europa mer opptatt av å være selvforsynt med viktige produkter.
Svært mye av materialene kan brukes på nytt.
Kortreiste materialer
To tredjedeler av produksjonskostnaden for et batteri er materialene. Her har Norge en annen fordel. Landet har store forekomster av mineraler som brukes for å lage metallene i batterier: nikkel, kobolt og kobber. Burheim mener Norge kan utvinne disse mineralene på land og under havbunnen, med et langt mindre CO2-avtrykk enn land for eksempel i Asia.
– Disse mineralene er ikke fornybare, skal vi fortsette å bruke opp ressursene for fremtidige generasjoner?
– For å gjennomføre det grønne skiftet må vi ta i bruk mineralressursene. Men svært mye av materialene i batterier kan brukes på nytt. Og når vi kan lage batterier med hele verdikjeden innenfor landets grenser, vil det redusere CO2-utslippene. Dette kan vi klare innen 10-15 år, men da vi handle nå!
