USA er sulten på norsk fisk, men Norge kan bli mettet i andre markeder.
Første kvartal økte sjømateksporten til USA med 56 prosent fra 2024.
– USA trenger norsk fisk mer enn vi trenger USA som eksportmarked. Men USA er også vårt største marked for sjømat i første kvartal 2025. USA har så langt i år gått forbi alt og er størst både i totaleksporten og i konsum, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd, til NTB.
Den siste uken har fem økonomer samstemmig sagt til NTB at de amerikanske tollsatsene ikke kommer til å få stor innvirkning på økonomien verken i landet eller i folks lommebok.
De peker på at den norske eksporten til USA er liten.
– Jeg mener vi er ett av de landene som blir minst rammet av det som skjer. Vi eksporterer lite til USA og får små direkte virkninger av de økte tollsatsene. Mye av det vi eksporterer er råvarer og fisk som amerikanerne trenger uansett. Det høres også lite plausibelt ut at Norge skal bli rammet av mottiltak fra EU, sa sjeføkonomen for makroøkonomi i Nordea, Kjetil Olsen mandag.
I Norges nest største eksportnæring som opplever rekordøking i USA-eksporten, er det ingen panikk å spore etter at Donald Trump innførte nye tollsatser.
Sjømatrådet deler økonomenes oppfatning av at de økonomiske virkningene av straffetollen vil bli små. Sjømat er noe USA trenger.
– USA er verdens største importør av sjømat, det største importørlandet. De har begrenset grad sjømat i eget fiskeri og eget oppdrett. Men det finnes noen få som vil bli hardt rammet. Selskaper som har satset tungt på USA. Aktørene i oppdrettsnæringa følger nøye med og er opptatt av å få klarhet. Det er mye usikkerhet, sier Christian Chramer.
Olav Chen er leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management. Han sier til NTB at veksten på 56 prosent i sjømateksporten, bare har en forklaring.
– Det er mye på grunn av den svake kronen. Selvfølgelig blir det enkelt å selge. Glem toll der. Hvis krona svekkes med 10 prosent, så får du litt gratis, sier Chen.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) er ikke med på at regjeringen overdriver virkningene av tollsatsene for selv å framstå handlekraftig.
– 15 prosent toll er jo høyere toll enn noen gang. Det er for tidlig å si hvor store konsekvenser det får. Fra regjeringens side har vi hele tiden understreket at eksporten til USA er begrenset, sier Stoltenberg til NTB.
Han frykter mer de indirekte konsekvensene hvis EU skulle gjennomføre tiltak der Norge står på utsiden.
– Norge er avhengig av god vekst der ute, for vi selger så mye, blant annet skipsfartstjenester. Vi har allerede sett at Pensjonsfondet har falt med 2000 milliarder kroner. Så vi skal være rolige, vi skal se an hva som faktisk kommer til å skje. Men dette er den største endringen i rammevilkårene for internasjonal handel vi har sett siden annen verdenskrig, sier finansministeren.
Den norske sjømatnæringa har tidligere opplevd å miste USA som et viktig eksportmarked.
Det skjedde over natta da USA i 1991 innførte USA en straffetoll på 26,07 prosent på import av fersk, hel laks fra Norge. Disse tollsatsene forble i kraft i over 20 år, til de ble opphevet i januar 2012.
– Man jobbet lenge for å få gjenåpnet det amerikanske markedet. Men måtte orientere seg mot nye land. Og det fant man delvis i øst. Kina ble et stadig viktigere marked utover 2000-tallet, sier Chramer.
Den norske sjømatnæringa mistet sitt største enkeltmarked etter Russlands invasjon av Ukraina. Men det gikk ikke lang tid før bortfallet av Russland var erstattet av nye eller andre markeder.
Ifølge Sjømatrådet har Norge 152 eksportland å velge i når den norske fisken skal eksporteres.
– USA trenger den norske fisken enn Norge trenger USA som eksportmarked. I stort har Norge mange enkeltselskaper som har avhengigheten og investeringene i markedene i USA. Det er ikke lett, sier Chramer.
(©NTB)
