FNs sikkerhetsråd vil mandag bestemme seg for om de vil støtte opp om en internasjonal styrke som kan støtte Haitis politi i kampen mot kriminelle gjenger.
Styrken skal etter planen ikke ha FN-mandat, men kan da bli et svar på kallet fra både Haitis statsminister Ariel Henry og FNs generalsekretær António Guterres.
Tidligere fredsbevarende styrker i Haiti har møtt på utfordringer, og farene ved å sende en internasjonal styrke inn i dagens kaotiske situasjon har gjort det vanskelig å finne et land som kan lede styrken.
Kenya sa seg imidlertid villig til å ta på seg den rollen i juli og vil sende 1000 soldater til den fattige øystaten.
Styrken har i tillegg fått med seg karibiske land som Antigua og Barbuda, Bahamas og Jamaica, samt USA som logistisk partner.
Nå skal FNs sikkerhetsråd diskutere hvorvidt man kan gi støtte til et slikt oppdrag uten at styrken får et FN-mandat eller blir underlagt kontroll fra FN.
En ny rapport fra FN beskriver en dyster situasjon i Haiti. Gjengene som kontrollerer hovedstaden Port-au-Prince og andre områder blir stadig mer brutale.
De bruker voldtekt som våpen, snikskyttere er utplassert på hustak for å terrorisere lokalbefolkningen, og folk blir brent i hjel. Samtidig begynner noen vanlige haitiere å danne selvforsvarsgrupper for å kjempe imot.
Ifølge rapporten har man telt opp 2800 drap mellom oktober 2022 og juni 2023, deriblant på 80 mindreårige. Volden har tiltatt som følge av ulovlig våpenhandel, i hovedsak fra USA.
Kina har vært skeptiske til FN-oppdraget, og mener det er langt viktigere å stanse våpentrafikken fra Florida. Landet har veto i FNs sikkerhetsråd.
(©NTB)
