Høyres plan for å bøte på høye strømpriser kan være i strid med EUs tredje energimarkedspakke, mener Senterpartiet. Høyre er helt uenig.
– Erna Solberg og Høyres strømplan kan bryte med EØS-avtalen på grunn av reglene de selv innførte i tredje energimarkedspakke. Bruken av flaskehalsinntektene til utenlandskablene er regulert i tredje energimarkedspakke, og bruken som Høyre foreslår, er trolig ikke i tråd med regelverket, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad (Sp) til NTB.
Høyre gikk torsdag ut med sin egen firepunkts strømplan som svar på regjeringens grep for å senke vanlige folks strømregninger. Men blant forslagene partiet la fram, kan ett være ulovlig ettersom Norge, under Erna Solbergs regjering i 2019, ble tilsluttet EUs tredje energimarkedspakke, mener Senterpartiet.
I planen fra Høyre er det to grep som bare skal gjelde for strømområdet NO2, altså området i Sør- og Sørvest-Norge, der alle de havgående utvekslingskablene med utlandet ligger. Dette prisområdet er det som er spesielt påvirket av prissmitte fra utlandet.
– Forslaget om kabelkompensasjon er helt i tråd med EØS-avtalen. Staten har allerede en ordning for å utbetale litt av overskuddet i dag. Denne ordningen vil Høyre nå bruke til å betale mer tilbake til Sørvestlandet, sier Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim til NTB.
– Vi får bare registrere at Senterpartiet er motstandere av Høyres forslag, som vil sikre lavere og likere strømregninger for folk og bedrifter, sier Thorheim.
Høyre vil bruke overskuddet fra utenlandskablene til å kutte nettleien for folk og bedrifter i NO2. De vil også kutte i elavgiften på nettleien. Dette mener imidlertid Senterpartiet at verken Høyre, eller Norge, står fritt til å gjøre for de inntektene som kommer fra kablene som forbinder oss med EU.
I henhold til reglene som håndheves gjennom energibyrået Acer og den norske Reguleringsmyndigheten (RME), er det nemlig ikke fritt fram å bruke overskudd fra flaskehalsinntektene for norske politikere.
– Det er heller ikke lenger vi folkevalgte som kan bestemme over bruken av flaskehalsinntektene. Høyre, sammen med Arbeiderpartiet og Frp, ga Acers forlengede arm i Norge, RME, myndigheten til å endelig avgjøre hvordan vi kan bruke flaskehalsinntektene, sier Arnstad.
Solberg uttalte torsdag at hun mener at også EUs fjerde energimarkedspakke, den mest omstridte forordningen som vil gi Acer større myndighet, bør innføres i Norge.
– Vi mener at alle direktivene kan innføres i norsk politikk. Vi mener at vi ikke avgir ny myndighet, og vi mener faktisk at det vil bidra til at vi får et bedre fungerende energimarked i Europa, som faktisk også vil være bedre for Norge, sa Solberg i Stortinget torsdag.
Etter stansen av russisk gass til Europa og invasjonen i Ukraina har energiprisene i hele Europa gått i taket. Selv om Norge og andre land har økt eksporten av LNG til Tyskland og andre EU-land så mye som mulig, er det i perioder fremdeles lite regulerbar kraft i hele markedet. Dette fører ikke bare til høyere priser for norsk vannkraft, men også økte flaskehalsinntekter for Statnett når kraften strømmer gjennom utenlandsforbindelsene.
Statnett fikk i 2024 10,4 milliarder kroner i flaskehalsinntekter. Av dette stammer i overkant av 7 milliarder fra utenlandsforbindelsene, viser en oversikt fra Statnett.
Av Norges 17 forbindelser til utlandet er alle omfattet av EØS-avtalen, tredje energimarkedspakke og Acer-reglene, bortsett fra North Sea Link mellom Suldal og Newcastle i Storbritannia. Strømprisen på den andre siden av Nordsjøen er imidlertid høy, og flaskehalsinntektene på denne forbindelsen deretter. I fjor var North Sea Link den som bidro mest for Statnett med hele 2,2 milliarder kroner.
(©NTB)
