SV trives godt med å stå utenfor regjeringen, men leder Kirsti Bergstø sier partiet er klar for å gå inn i en for å berge et rødgrønt styre etter valget.
– Vi går inn hvis vi kan. Og så står vi utenfor hvis vi må. Og det er fordi at det er politikken som avgjør om SV går inn i regjering. Det er ikke posisjonen i seg selv, sier Bergstø til NTB.
En ganske selvsikker SV-leder møtte onsdag pressen for å oppsummere første halvår og å stake ut den videre kursen. Partiet har valgt dagen etter statsministerens eget halvårsregnskap var lagt fram. Kirsti Bergstø snakker om politiske gjennomslag, mens partisekretær Audun Herning var mest opptatt av gode målingstall for SV.
Herning la ut om at SV i juni ligger på et snitt på 9,7 prosent på partimålingene, noe som historisk er svært høyt for partiet.
Mens Arbeiderpartiet for tiden har svak medgang etter tidenes fall etter valget i 2021, fortsetter den dalende oppslutningen for Senterpartiet. SV er blitt klart større en Sp. Bergstø sier det er frukter av en offensiv politikk og tydelig prioritering. Optimismen i partiledelsenen fram mot valget i 2025 er tydelig.
– Det fins ikke noe rød-grønt flertall uten et sterkt SV. Og et sterkt SV er jo også veien til et rød-grønt flertall, sier hun til NTB.
Også Rødt har gått stabilt framover de siste månedene, viser nettstedet Poll of polls
, som skriver at det er de to partiene ytterst som løfter venstresiden i juni. Bergstø vil ikke gi noen erklæring om hvorvidt partiet vil gå inn i regjering eller ikke etter valget.
Mens veien mot neste stortingsvalg har vært ganske humpete for Arbeiderpartiet og ikke minst partner Senterpartiet, har SV i stedet spilt rollen som regjeringens viktigste støttespiller på Stortinget. På hjemmesidene sine har partiet lagt ut en skryteliste over alle saker de fått helt eller delvis medhold i hos regjeringen.
Nå sist fikk de til en enighet med regjeringen for å bevilge 35 milliarder kroner til en storstilt satsing på havvindturbiner som skal elektrifisere olje- og gassproduksjonen på sokkelen.
I dag bruker petroleumssektoren om lag 9 TWh landsstrøm. Fram mot 2035 har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beregnet dette til å stige til over 17 TWh hvis det ikke etableres alternative kraftkilder.
– Dette her er noe jeg har dømt om i sju år. Dette er den største muligheten vi har drevet fram på flere tiår i Norge, sier Bergstø om havvindsatsingen.
De flytende vindturbinene ute i havet skal levere 5 TWh og gjøre det mulig å beholde mer av den elektriske kraften på land. Samtidig vil klimautslippene fra gasskraftverkene på oljeplattformene utenfor Norskekysten bli kuttet. Fra SV-lederen blir havvind-enigheten nærmest framstilt som et kinderegg med utslippskutt, grønn og rettferdig omstilling og et nytt industrieventyr på land når det norske oljeeventyret skal avvikles.
(©NTB)
