Onsdag blir det klart om oljelandene i Opec+ har latt seg overtale av Vesten til å fortsette å øke oljeproduksjonen.
På en videokonferanse skal det utvidede oljekartellet drøfte veien videre. I kjølvannet av pandemien står landene ved en korsvei.
I tråd med vedtatte planer er oljeproduksjonen gradvis økt, og landenes produksjonskvoter er nå på samme nivå som før pandemien.
Men Opec+ klarer ikke å fylle kvotene, og oljeprisen har skutt i været som følge av Ukraina-krigen. USA og andre vestlige land forsøker derfor å overtale landene til å pumpe mer, for å presse prisene nedover.
Ønsket om økt oljeproduksjon var et viktig tema
da USAs president Joe Biden møtte Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman i midten av juli, ifølge flere medier.
Så langt er det imidlertid ikke kommet noen håndfaste løfter om en videre økning av produksjonen. Og en betydelig utfordring for USA og Vesten er at Opec+ også omfatter Russland.
Vladimir Putin har neppe noe brennende ønske om å hjelpe Vesten ved å bidra til å senke oljeprisene. Russland trenger tvert imot høye priser for å dempe effekten av Vestens sanksjoner.
Etter at sanksjonene ble innført, har Russland solgt olje til India med rabatt.
Inntektene går blant annet til å finansiere krigen mot Ukraina.
Situasjonen gjør at Saudi-Arabia – det viktigste av Opec-landene – havner i et krysspress. USA forsøker å presse fram høyere oljeproduksjon og lavere priser, mens Russland ønsker seg det stikk motsatte.
– For Saudi-Arabia er dette en balansegang, sier analytiker Tamas Varga i selskapet PVM Energy til nyhetsbyrået AFP.
Isolert sett er de høye prisene naturlig nok en fordel for de aller fleste land med høy oljeproduksjon. I Norge fikk Equinor et justert driftsresultat på over 170 milliarder kroner i andre kvartal, etter at både olje- og gasspriser har gått til værs det siste året.
På onsdagens møte i Opec+ må alle beslutninger tas enstemmig. Dermed er det høyst usikkert hva de andre landene eventuelt kan presse gjennom mot Russlands ønsker.
En annen utfordring er at de fleste landene i kartellet for tiden ikke klarer å produsere like mye olje som kvotene deres tillater. I praksis er det bare Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater som har mulighet til å pumpe mer, ifølge
Bloomberg-analytikeren Julian Lee.
Og hva disse to landene kan bidra med, er også usikkerhet. Det er begrenset hvor mye mer Saudi-Arabia kan produsere fram mot 2027, ifølge uttalelser
fra kronprins Mohammed da han hadde besøk av Joe Biden.
Kronprinsen kom også med kritikk av «urealistiske» mål om å redusere bruken av fossil energi for å kutte utslippene av klimagasser. Dette vil føre til høyere energipriser, rekordhøy inflasjon, økende arbeidsledighet og forverrede sosiale og sikkerhetspolitiske problemer, hevdet kronprins Mohammed.
Det siste året har økende olje- og gasspriser bidratt til høy prisvekst i store deler av verden og satt vestlige land i flere politiske dilemmaer.
Tyskland, der De grønne sitter i regjering, har fyrt opp nedlagte kullkraftverk for å klare å produsere nok strøm. En hovedårsak er Russlands kutt i gassleveransene – etter at EU innførte sanksjoner mot russisk olje og kull.
Den tyske regjeringen insisterer på at kullbruken kun er midlertidig og at de langsiktige klimamålene ligger fast.
Samtidig har flere vestlige land trappet opp kontakten med Saudi-Arabia, trolig med et håp om økt oljeproduksjon. Etter å ha fått besøk av Joe Biden dro kronprins Mohammed i forrige uke til Hellas og Frankrike.
Dette var hans første besøk i EU siden drapet på regimekritikeren og journalisten Jamal Khashoggi. Han ble likvidert av saudiarabiske agenter inne på landets konsulat i Istanbul i 2018.
Myndighetene i Saudi-Arabia har erkjent
at drapet fant sted, men nekter for at det ble beordret av kronprins Mohammed bin Salman.
(©NTB)
