Norge vil stemme med flertallet når det gjelder Natos nye prosentmål. Men det blir krevende, innrømmer forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Sandvik, som deltar på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag, sier at Norge vil følge flertallet når det gjelder forslaget om å øke Natos prosentmål fra 2 til 5 prosent.
– Vi deltar i diskusjonene, og vi kommer til å følge det store flertallet i Nato på dette, sier Sandvik til NTB.
Prosentmålet sier hvor stor andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) et land skal bruke på forsvar. Dagens mål på 2 prosent ble vedtatt i 2014.
Etter torsdagens møte er det klart at flertallet støtter et nytt 5-prosentmål, noe både USA og Nato-sjef Mark Rutte har presset hardt på.
– Vi er svært nær, sa USAs forsvarsminister Pete Hegseth etter torsdagens møte.
Et endelig vedtak skal fattes på Nato-toppmøtet i Haag i slutten av juni. Nå er det ifølge Sandvik kun et fåtall land, deriblant Spania, som ikke har sagt ja.
– Det er veldig få som avviker, sier han.
Fram til toppmøtet vil diskusjonene rase om hva som skal innlemmes i de to delmålene – 3,5 prosent til «hardt» forsvar og 1,5 prosent til forsvarsrelaterte investeringer, som infrastruktur.
Også hvilken tidshorisont man skal ha, blir gjenstand for hard diskusjon, ifølge Sandvik.
– Det er ulike stemmer. De landene som er nærmest Russland, vil jo ha kortere horisont. Men jo lenger unna at du kommer umiddelbar fare for overfall, jo lengre tidshorisont snakker folk om, sier han.
Norge vil komme opp på 3,3 prosent allerede i år og vil være på 3,5 prosent i 2036 ifølge langtidsplanen for Forsvaret.
Nå kan det hende at planene må forrykkes.
– For oss blir dette en veldig krevende prioritering. Men vi slipper jo å låne pengene. Det er andre som har det verre enn oss, sier Sandvik.
Men også «sekkeposten» 1,5 prosent må fylles.
– Det vil uansett være en vridning fra andre sektorer inn mot ting som er forsvarsrelatert. Så dette kommer til å påvirke Norge, fastslår Sandvik.
– Og så er det en utfordring, og det gjelder alle, at når vi skal bruke så mye penger, så må vi bygge kapasitet i forsvarsindustrien. Hvis ikke, vil alle stå i våpenbutikken samtidig og snakke opp prisene. Vi når kanskje målet, men uten at det har økt slagkraften og effekten, påpeker han.
– Og da vil jeg igjen understreke: Å bygge kapasitet i forsvarsindustrien kommer i tillegg til alt mulig annet. Så det blir en vridning der sivil sektor i større grad må vris inn mot militær sektor.
Men det er ikke snakk om å bygge en krigsøkonomi, slik som i Russland, understreker forsvarsministeren.
– Men vi må greie å bygge en forsvarsindustri som skaper innovasjon, som lager ny teknologi som også kan brukes sivilt, sånn at vi da både øker konkurransekraften, skaper arbeidsplasser, men også bygger forsvarsindustri. Du må dekke begge markeder, sier han.
Sandvik peker også på at et nytt prosentmål i Nato også skaper behov for en skattediskusjon.
– Vi må bli enige om hvordan vi sikrer inntekter for å finansiere noe som kommer til å bli veldig stort.
(©NTB)
