– Menneskerettighetsbruddene på Fosen må stanse, og vi krever en garanti for at det ikke skjer igjen, sier sametingspresidenten. Torsdag møter hun statsråden.
– Reineierne blir utsatt for menneskerettighetsbrudd hver eneste dag på Fosen. Det står svart på hvitt i Høyesteretts dom, sier sametingspresident Silje Karine Muotka til NTB.
Torsdag ettermiddag møter hun olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) for å drøfte Fosen-saken og hva som skal gjøres videre. Det er gått over 500 dager siden Høyesterett fastslo at vindparkene på Fosenhalvøya krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse som urfolk.
– Denne konflikten ryster grunnvollene i rettsstaten. Menneskerettighetsbrudd blir ignorert og prosessen dratt ut i tid. Hver enkelt borger i en rettsstat skal beskyttes mot systemovergrep. Det er helt grunnleggende, sier Muotka.
I nesten én uke har samiske aktivister demonstrert i regjeringskvartalet mot rettighetsbruddene på Fosenhalvøya og tida regjeringen bruker på å gjøre noe med saken. De mener vindmøllene må ned. Aasland ønsker å finne måter som gjør at reinen kan beite i området uten at vindmøllene rives.
Statsråden har poengtert at han for lengst har sendt utkast til utredningsprogram til Sametinget og reinbeitedistriktene. Han har gitt uttrykk for at prosessen så langt har vært vanskelig og tatt for lang tid.
Motparten sier på sin side at å snakke med departementet har vært som å snakke til en vegg. De mener at regjeringens hensikt er «å komme seg rundt Høyesteretts dom».
– Jeg har ikke opplevd at det er mulig å ha god og tillitsfull dialog, sier Muotka til NTB.
Hun skal ha seg frabedt å få ansvaret for at framdriften har vært treg, og hevder hun har stilt opp i ethvert møte statsråden har bedt om, og respondert på hver henvendelse derfra. Det har dessuten vært hyppig kontakt på embetsverksnivå.
Også møtet torsdag kommer på sametingspresidentens initiativ, ifølge henne selv.
– Problemet er at staten ikke vil utrede noe av det som er vår forventning. At han driver og utreder det som allerede av konstatert og avklart i dommen, er ytterst problematisk. De har ikke hatt noe ønsker om å se på de tingene vi har tatt opp, framholder Muotka.
– Er dere i det hele tatt villige til å snakke om andre løsninger enn at beiteområdet blir tilbakeført i sin helhet?
– Jeg vil forbeholde meg muligheten til å få prosessen inn i en akseptabel form og kan ikke diskutere et ytterst begrensende og hypotetisk grunnlag i mediene, sier hun og understreker at hennes fremste oppgave er å kjempe reineiernes kamp.
– Det er ikke riktig å legge utilbørlig press på en liten gruppe som lever under menneskerettighetsbrudd dag etter dag, sier hun.
Regjeringen prøver å lempe risikoen for «en skade som staten har skapt med viten og vilje» over på motparten ved å jobbe for et nytt vedtak som viderefører problemene som forhindrer reindrift, mener hun.
Prosessen kan derfor ende med nok en juridisk prosess og nye år med rettslig behandling av det nye forvaltningsvedtaket.
– Det er krevende. Jeg medgir det. Først og fremst må vi bli enige om problemforståelsen: Det er snakk om menneskerettighetsbrudd. Så kan vi diskutere veien videre, sier hun.
(©NTB)
