Russlands krigsøkonomi blomstrer, de vestlige sanksjonene mot landet lekker og har ikke bidratt til å svekke Vladimir Putins grep om makten.
USA og EU har siden den russiske annekteringen av Krim-halvøya i Ukraina i 2014 innført en rekke omfattende sanksjonspakker mot russiske selskap og aktører.
Effekten man håpet på, har uteblitt.
Det internasjonale pengefondet (IMF)
spår at Russisk økonomi i år vil vokse med 3,2 prosent i år. Prognosen for Tyskland lyder til sammenligning på 0,2 prosent, for Frankrike 0,7 prosent og for Storbritannia 0,5 prosent.
Russisk våpenindustri produserer for fullt, og landet ser ikke ut til å ha nevneverdige problemer med å skaffe seg den teknologien de trenger.
Moskva har også funnet kunder utenfor Europa til russisk olje og gass.
De vestlige sanksjonene ser heller ikke ut til å ha bremset de russiske styrkenes frammarsj i Ukraina, der de nå kontrollerer drøyt 66.000 kvadratkilometer, rundt 18 prosent av landet.
– Effekten på Russlands krigsinnsats har i beste fall vært marginal, konstaterte professor Stefan Hedlund
ved Universitetet i Uppsala tidligere i år.
– Kritisk nødvendig teknologi fortsetter å strømmer til russiske våpenprodusenter via tredjeland, påpekte Hedlund, som har forsket på russisk økonomi i en årrekke.
Lederen for US European Command, general Christopher Cavoli
, ser heller ingen tegn til at Russland er i ferd med å svekkes militært.
– Russlands strategiske styrker, langtrekkende luftmakt, cyberkapasitet, kapasitet i verdensrommet og i det elektromagnetiske spektrum er ikke svekket i det hele tatt siden invasjonen av Ukraina, sa han i april.
Krigen i Ukraina blir ikke avgjort ved fronten, mener oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen.
– Det viktigste som skjer nå, det skjer ikke i Ukraina. Det skjer i fabrikkene i Russland og i Vesten, mener han.
Ydstebø kaller krigen i Ukraina en industriell ressurskrig.
– Og da er det til syvende og sist produksjonskapasitet og økonomi som gjelder, sier han til NTB.
Kasakhstan er ett av de landene som tilsynelatende bistår Russland med å omgå de vestlige sanksjonene.
Etter at EU forbød europeiske teknologileverandører å selge til Russland, ble eksporten til Kasakhstan ifølge The Economist
tredoblet.
Til tross for at Kasakhstan har en svært beskjeden teknologi-industri ble landets eksport av teknologiprodukter til Russland på samme tid mer enn sjudoblet.
Rundt halvparten av all eksport fra Tyskland til Kirgisistan havnet slett ikke der, påpekte sjeføkonom Robin Brooks
i den amerikanske tankesmia Institute of International Finance ved årsskiftet.
– Det blir bare skrevet Kirgisistan på fakturaen, det er ikke der ting havner. De havner i Russland, slo han fast.
I takt med at EU innførte nye sanksjoner mot Russland, økte eksporten fra Europa til land som Tyrkia, Armenia, Aserbajdsjan og Georgia med 50 prosent fra 2021 til 2023.
Det samme gjorde disse landenes egen eksport til Russland.
Armenia doblet fra 2021 til 2023 sin import av kjemikalier fra Europa, femdoblet importen av IT-utstyr og firedoblet importen av annen elektronikk.
Bakgrunnen var neppe økende hjemlig etterspørsel. En stor del ble smuglet videre til Russland, konstaterer The Economist.
Den samlede veksten til de fem sentralasiatiske landene i Kaukasus var i 2022 på 4 prosent. Året etter endte den på 6 prosent.
Armenias økonomi vokste med hele 8 prosent i fjor, og få er i tvil om hva det skyldes.
EU har innført hele 14 sanksjonspakker mot Russland og over 2200 russiske firmaer og aktører og forbyr eksport av alt som kan benyttes i produksjon av våpen og militært utstyr.
En stor del av utstyret russiske styrker benytter i Ukraina, inneholder likevel deler produsert i Europa eller USA, konstaterer den britiske tankesmia Royal United Services Institute.
En av rakettene Russland brukte i et angrep mot Kharkiv i januar, viste seg å være produsert i Nord-Korea.
Da eksperter plukket den fra hverandre
og analyserte 290 ulike deler, fant de at 75 prosent av dem var produsert i USA. 16 prosent av delene kom fra Europa, mens de resterende 9 prosentene hadde asiatisk opphav.
Dette til tross for at også Nord-Korea i mange år har vært underlagt et strengt vestlig sanksjonsregime.
Russisk økonomi vokser også takket være eksport av olje og gass. Selv om eksporten til store deler av Europa er stanset, er det gjort unntak.
Østerrike dekket med Brussels velsignelse 97 prosent av sitt gassbehov med russisk gass i fjor. 89 prosent av all gass Slovakia importerte, kom også fra Russland, mens andelen var 47 prosent i Ungarn.
Land som Frankrike, Spania og Belgia kjøpte store mengder russisk LNG-gass. Slik import er ikke gjenstand for sanksjoner, så sant ikke gassen videreeksporteres til andre land.
EUs ambisjon
er å stanse all LNG-import fra Russland, men det vil tidligst skje i 2027.
Bare i løpet av den siste uka i august eksporterte Russland olje, gass og kull
for over 50 milliarder kroner, og de største mottakerne var Kina og India. Tyrkia, EU og Brasil kom på de neste plassene, vestlige sanksjoner til tross.
– Det er ingen tegn til at president Vladimir Putins makt er i ferd med å svekkes, medga CIA-sjef William Burns nylig.
Det samme ser ut til å gjelde den russiske krigsøkonomien.
(©NTB)
