Wall Street har hatt et fantastisk 2024, men på tampen av året begynner aksjemarkedet å vise tegn på melkesyre. Juleuken endte med oppgang for S&P 500, Nasdaq og Dow Jones, til tross for fredagens dype nedgang. Samtidig truer gjeldskrisen, og immigrasjonsdebatten skaper nye spenninger i Trump-administrasjonen. Vil innspurten på året ende med en Brink-kollaps?
Børsrallyet møter melkesyreterskelen
Det har vært nok et fabelaktig år for det amerikanske aksjemarkedet. Men på oppløpssiden av året begynner markedet å minne om Jörgen Brink på siste etappe av stafetten. Hittil i år har S&P 500 steget 25,2% og Nasdaq med hele 31,4%. Men fredag kunne det se ut som at børsrallyet har passert melkesyreterskelen.
Uten åpenbare triggere falt S&P 500 falt med 1,1% og endte på 5 970,84. Dow Jones Industrial Average sank med 0,8% til 42 992,21, mens teknologitunge Nasdaq Composite fikk det styggeste fallet med 1,5% ned til 19 722,03 poeng.
Amerikanske aksjefond opplevde -$35,3 milliarder i netto uttak i løpet av uken, den største ukentlige kapitalutflyten siden desember 2022.
For den juleavkortede børsuken endte indeksene likevel i pluss. S&P 500 med 0,7%, Nasdaq Composite opp 0,8% og Dow Jones Industrial Average (DJIA) opp 0,4%.
Bitcoin feiler nytt forsøk på $100 000, Amerikanske statsrenter klatrer videre
Bitcoin gjorde et fremstøt mot $100 000 andre juledag. Men kom akkurat til kort. Siden det har kryptovalutaen trukket seg tilbake til rundt $93 000, og formet en foruroligende hode-skulder-formasjon i chartet.
Utviklingen i det amerikanske statsobligasjonsmarkedet skaper grobunn for bekymring. Tiårsrenten har klatret videre, til over 4,63% på fredag. Dette samtidig som utgående finansminister Janet Yellen advarer om at “ekstraordinære tiltak” er nødvendig fra medio januar for å unngå mislighold av den amerikanske statsgjelden. Det hemningsløse forbruket til politikerne i Washington vil føre til at statsgjelden nok en gang krasjer i det politisk vedtatte taket for hvor mye den amerikanske staten får lov til å låne – det såkalte gjeldstaket.
Gjeldskrise og politisk kaos i Washington: En økonomisk agenda i konflikt
Innkommende Donald Trump forsøkte fra sidelinjen før jul å få suspendert gjeldstaket frem til 2027, men fikk ikke med seg flertallet av sine republikanske partifeller i Kongressen på det. Denne episoden bidrog til å krystallisere en latent selvmotsigelse i Trumps økonomiske agenda. På den ene siden vil Trump, med sitt nyopprettede departement for effektivisering av staten (DOGE), ledet av Elon Musk og Vivek Ramaswamy, strupe sløseriet i statsbudsjettet. Men på den andre siden vil ikke Trump la seg bli beskranket av noe tak for den amerikanske statsgjelden.
Det som er sikkert er at det vil bli en ilddåp for Trumps utkårede finansminister, Scott Bessent, som vil ta fatt på embetet mitt i en gjeldskrise, som kan bli toneangivende for hele Trumps regjeringsperiode.
Immigrasjonsdebatten vekket av Vivek Ramaswamy
Et annet potensielt skisma i Trump-administrasjonen åpnet seg i romjulen, da nevnte Vivek Ramaswamy midt i den helligste høytiden satte sinnene i kok med sitt frontalangrep på amerikansk kultur. En kultur som han hevder er i forfall. Hvor amerikanernes mye oppskrytte eksepsjonalisme har blitt erstattet av middelmådighet.
Ramaswamys utspill har skapt en stor debatt rundt H-1B-visumprogrammet. Dette programmet tillater amerikanske selskaper å ansette utenlandske arbeidere innen spesialiserte felter. Ramaswamy hevder at teknologibransjens preferanse for utenlandske ingeniører skyldes kulturelle faktorer, og han argumenterer for at det amerikanske samfunnets vektlegging av «normalitet» fremfor fortreffelighet har ført til en mangel på hjemlig talent. Han foreslår en kulturell endring mot større verdsetting av akademiske prestasjoner og tekniske ferdigheter for å styrke den innenlandske arbeidsstyrken.
Avdekker intern splittelse i MAGA-koalisjonen
Denne uttalelsen har møtt kritikk fra noen konservative som mener den er urettferdig overfor amerikanske arbeidere og overser systemiske problemer i visumprogrammet. Kritikere hevder at H-1B-systemet kan utnyttes til å presse ned amerikanske lønninger og skape forhold som minner om kontraktsarbeid for utenlandske arbeidere.
Debatten har fremhevet spenninger innen Trump-koalisjonen, mellom den nasjonalistiske Make America Great Again-bevegelsen på den ene siden, som har heller dempet entusiasme for indiske toppsjefer, og “Tech Bros”, som Elon Musk og Ramaswamy som har alliert seg med Trump 2.0 på den andre siden.
Ramaswamys kommentarer har intensivert diskusjonen om hvordan H-1B-programmet kan reformeres for å forhindre misbruk, samtidig som USA forblir konkurransedyktig i å tiltrekke seg topp internasjonale talenter.
Debatten har understreket utfordringen Trump-administrasjonens står overfor med å balansere teknologibransjens behov for kvalifisert arbeidskraft med MAGA-basens bekymringer for innvandringens innvirkning på amerikansk sysselsetting.
