Skal Rødt si ja eller nei til å gi våpen til Ukraina? Det er helt åpent hva partiet vil gå for på landsmøtet neste helg.
Debatten har allerede rast lenge i partiet, som har vært delt nærmest på midten i saken.
Nå blir det opp til landsmøtet å bestemme hva som skal være Rødts politikk framover. Men om Rødt vil gjøre helomvending fra et nei til våpenstøtte til et ja, er helt åpent.
– Det er vanskelig å vite hvordan det kommer til å lande og hva resultatet blir, sier sentralstyremedlem og stortingsrepresentant Seher Aydar til NTB.
Selv sier hun ja til våpenstøtte
– Det er i tråd med våre prinsipper å støtte Ukrainas forsvarskamp, og jeg mener også med våpen til å forsvare seg. Hvis de ikke får våpen, så vil Russland kunne ta seg til rette. Det er ingen mindre nasjoner i verden som er tjent med at stormakter bare kan ta seg til rette, sier Aydar.
På bordet foran landsmøtet ligger en uttalelse fra Rødts uttalelseskomité om Ukraina-støtten. Der vender et flertall fortsatt tommelen ned for våpenstøtte. Blant annet heter det:
«Ved å bidra med våpen og slik bli en del av konflikten, kan vi miste vår mulighet til å bruke diplomatiske arenaer til å påvirke fredsarbeidet».
Men tre medlemmer i komiteen, deriblant Aydar, har tatt dissens.
I deres endringsforslag, som landsmøtet altså skal stemme over, heter det at «Rødt mener at Norge må bidra med våpen som ukrainerne kan forsvare seg, slå tilbake Russlands aggresjon og hevde landets suverenitet med».
I tillegg har Rødts sentralstyre kommet med sitt eget endringsforslag til uttalelsen, som ti av 15 sentralstyremedlemmer har stilt seg bak.
I avsnittene sentralstyret vil ha inn, heter det blant annet: «Uten våpenstøtte hadde Ukraina blitt overkjørt og underlagt et sjåvinistisk, høyrenasjonalistisk russisk styre … Derfor er det riktig med våpenstøtte til Ukraina.»
Fire sentralstyremedlemmer stemte mot forslaget. Blant dem er Joakim Møllersen fra Rødt Oslo. Han holder fast på et nei til våpenstøtte til ukrainerne.
– Rødt skal være et parti for fred og ikke for våpen. Reelt fredsarbeid er veien til fred, ikke våpen, slik Jens Stoltenberg sier, sier Møllersen til NTB.
Selv skapte Møllersen mye oppstyr dan han på NRKs Debatten i midten av januar hevdet at Nato motarbeider fredsforhandlinger.
Som eneste parti på Stortinget ble Rødt ikke med på Ukraina-forliket i februar. Grunnen var at de ikke fikk lov til å skrive inn i avtalen at de ikke støtter de direkte donasjonene av våpen fra Norge.
Forliket innebærer blant annet 7,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina i år.
Holder Rødt fast på sitt nei, vil det være eneste parti på Stortinget med et slikt standpunkt.
Partiets våpendebatt tok imidlertid en ny vending da partileder Bjørnar Moxnes og et flertall i Rødts sentralstyre i midten av mars at de hadde gjort kuvending i saken og nå vil si ja til å sende våpen til ukrainerne.
Det ble også kjent at fem av åtte representanter i Rødts stortingsgruppe sier ja til våpenstøtte til Ukraina.
– Hvor viktig har det vært at partilederen har snudd i saken?
– Det vet jeg ikke. Moxnes vinner noen kamper og taper andre, sier Møllersen.
Heller ikke Aydar tør spå om hvilken vei det bærer. Hun peker på at diskusjonen fikk pågå rundt om i lokallagene lenge før Bjørnar Moxnes kunngjorde sitt standpunkt, og at hans ja dermed ikke trenger å bli utslagsgivende.
Rødts særegne partistruktur gjør at selv bitte små lokallag får sende delegater til landsmøtet. Rødt har i alt 211 lokallag, noe som gjør våpenstriden uoversiktlig. Til sjuende og siste er det de som blir valgt som landsmøtedelegater, som vil avgjøre utfallet.
(©NTB)
