Feil er begått, og det er uklart hva statlige virksomheter har lov til når det gjelder husleieavtaler, mener Riksrevisjonen. Det har utviklet seg en gråsone.
I en ny rapport
slår Riksrevisjonen fast at flere statlige virksomheter har inngått avtaler om leie av lokaler som ikke er i henhold til gjeldende regelverk.
Riksrevisjonen lander i sin overordnede vurdering på «kritikkverdig», som er det nest strengeste kritikknivået.
– NSM-saken er i en særstilling, men undersøkelsen viser at mange statlige virksomheter gjør feil når de inngår husleieavtaler. Over tid har det utviklet seg en gråsone. Regelverket er utydelig, og oppfølgingen fra departementene for dårlig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen mener også det er kritikkverdig at departementene ikke har hatt tilstrekkelig styring og kontroll av hvorvidt underliggende virksomheter følger rutinene som er etablert for å sikre at regelverket blir fulgt.
Riksrevisjonen har i rapporten sett nærmere på 174 leieforhold med en samlet kontraktsverdi på 45,2 milliarder kroner fra 88 ulike statlige virksomheter.
Hos én virksomhet er det inngått avtale om lån, mens 9 prosent av leieforholdene Riksrevisjonen har undersøkt, inneholder avtaler som ligner på lån, og 23 prosent av leieavtalene har såkalt «investeringsleie».
Statlige virksomheter kan leie lokaler og nødvendig kontorutstyr til vanlig drift, men det er forbudt i Grunnloven å ta opp lån uten særskilt samtykke fra Stortinget.
– Det er grunn til å spørre om disse husleieavtalene egentlig er lån og dermed brudd på Grunnloven, men det er vanskelig for Riksrevisjonen å konkludere på grunn av ordlyden i avtalene og fordi regelverket er utydelig, sier Schjøtt-Pedersen.
– Derfor begrenser vi oss til å si at avtalene ligner på lån. Dette illustrerer at regelverket må bli tydeligere, legger han til.
I desember 2023 ble det kjent at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) hadde inngått en låneavtale med utleieren av kontorlokalene deres som skulle finansiere tilpasninger i lokalene.
Saken førte også til at Riksrevisjonen etter hvert startet egne undersøkelser.
