I Norge og over hele verden bruker sentralbanker høyere styringsrenter for å stanse den raske prisveksten. Faren er at de drar med seg økonomien i dragsuget.
Sentralbanker i USA, Europa og de fleste framvoksende økonomier har økt styringsrentene i år idet de fleste forbrukere har begynt å kjenne den høye inflasjonen på lommeboka.
Målet med renteøkninger er å temme inflasjonen ved å bremse opp den økonomiske aktiviteten. Problemet er at det også kan forårsake en resesjon – dersom det blir for dyrt for bedrifter og enkeltpersoner å låne penger.
– Det minner meg om det man pleide å gjøre i middelalderen: årelating, sier den nobelprisvinnende økonomen Joseph Stiglitz.
Årelating var en vanlig praksis innen legevitenskapen fram til begynnelsen på 1800-tallet. Tanken var at ved å få pasienten til å blø, kunne man kurere dem for sykdom.
– Når de tappet ut blodet, endte det vanligvis med at pasienten ikke klarte seg, med mindre det skjedde et mirakel. Dermed tappet de ut enda mer blod, og pasienten ble sykere og sykere. Jeg er redd for at sentralbanker skal gjøre det samme nå, sier Stiglitz.
Onsdag ventes en ny rentebeslutning fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve. De siste to renteøkningene har vært på 0,75 prosentpoeng om gangen, og investorer frykter at man nå skal øke styringsrenta med et helt prosentpoeng.
Andre sentralbanker som ventes å øke styringsrenta og stramme inn pengepolitikken denne uka, er sentralbankene i Storbritannia, Sveits og Sør-Afrika. I Sverige ble styringsrenta doblet tirsdag.
Bakgrunnen for at prisene for forbrukerne begynte å stige var blant annet flaskehalser i forsyningskjedene, fordi produsenter slet med å møte den raske etterspørselsveksten da verden begynte å gjenåpne etter koronapandemien.
Den gang beskrev Federal Reserve og Den europeiske sentralbanken (ESB) inflasjonen som «forbigående». Den tonen endret seg raskt da Russlands invasjon av Ukraina førte til rask prisstigning på mat og energi.
Siden har det vært en nesten synkron renteøkning fra verdens sentralbanker, noe som har skapt frykt for at den sene, men aggressive reaksjonen kan gjøre mer vondt enn godt.
– Trengte økonomien virkelig dette for å bremse opp, spør Eric Dor ved økonomiskolen IESEG i Frankrike.
Han sier inflasjon i seg selv forårsaket en oppbremsing i den økonomiske aktiviteten.
– Husholdningene mister kjøpekraften sin, lønnsveksten er lavere enn prisveksten, og inflasjon bremser dermed forbruket, sier Dor.
Også fra myndighetshold anerkjennes det at økonomien kan bli skadelidende av renteøkningene.
– Kan det forårsake et lite vekstfall? Det er mulig. Det er en risiko vi må ta, og veie opp, sa ESB-sjef Christine Lagarde fredag.
Den amerikanske finansministeren Janet Yellen sa tidligere denne måneden at det finnes en risiko for en lavkonjunktur. Samtidig bemerket hun at det amerikanske arbeidsmarkedet går godt, med to ledige stillinger for hver arbeidstaker som søker jobb.
For både USAs og Europas del er det minnet om høy inflasjon på 1970- og 80-tallet som preger debatten. Verdensbankens rapport i forrige uke advarer om at en global oppbremsing sammen med strammere pengepolitikk kan føre til en global resesjon neste år. Det kan spesielt forårsake problemer i utviklingsland.
Blant økonomer går diskusjonen både om hvorvidt høye renter hjelper eller skader, og om hva årsaken til den høye inflasjonen er.
– Sentralbanker verden over later som, eller oppfører seg som, det blir forårsaket av høy etterspørsel, sier Stiglitz.
Han påpeker at høyere styringsrenter ikke vil føre til mer energi- eller matproduksjon, og heller ikke løse opp flaskehalsene i forsyningskjeder.
– Å bruke feil diagnose fører til at man får feil medisin, sier han.
(©NTB)
