Økonomer frykter for Frankrikes økonomiske stabilitet mens regjeringen står på randen av kollaps. Forsøk på å takle statsgjelden har møtt sterk motstand.
I slutten av august kunngjorde den franske statsministeren, François Bayrou, at han ville stille kabinettsspørsmål knyttet til regjeringens omstridte budsjettplaner.
Han har i løpet av den siste uken kalt inn partier til samtaler i et siste forsøk på å få støtte til sitt budsjett, men samtlige partier fra høyre til venstre har kritisert budsjettforslaget.
Avstemningen skjer mandag, og det er ventet at stemmene ikke vil gå i hans favør.
Politico: Kan få presidentmulighet
Ifølge Politico er det ikke det nødvendigvis slutten på 74-årige Bayrous politiske karriere.
Han har tre ganger tidligere forsøkt å bli president, men nyhetsnettstedet spør seg om han kan være sentrumspolitikeren som kan samle krefter og hindre det ytre høyre-partiet Nasjonal Samling fra å komme til makten i 2027.
Bayrou lar seg ifølge Politico ikke skremme av dårlige meningsmålinger, og nettstedet skriver at Bayrou, slik han ser det, tror brikkene først vil begynne å falle på plass sent på vinteren 2026.
Bayrous logikk skal være at han til slutt vil bli anerkjent som en prinsippfast politiker som advarte mot farene ved overforbruk.
Omstridt budsjett
Bayrous plan for å kutte offentlige utgifter og redusere de store underskuddene i franske statsbudsjetter, har ikke falt i god jord i den franske nasjonalforsamlingen.
Bayrou vil spare 44 milliarder euro blant annet ved å kutte i offentlig sektor, fryse pensjon og skrote to helligdager.
Frankrike har eurosonens største statsgjeld på 3300 milliarder euro. Samtidig er landet på Europa-toppen når det gjelder offentlige utgifter.
Hovedproblemet er dermed at Frankrike bruker mer enn det tjener. Landets allerede høye offentlige gjeld har nylig steget til rundt 114 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette gjør Frankrike til landet med den tredje høyeste gjeldsraten i eurosonen, bak Hellas og Italia.
Kan bli nyvalg
Problemet har utløst en politisk krise som kan så tvil om Frankrikes økonomiske stabilitet og drive opp lånekostnadene hvis investorene mister tilliten.
– Investorer er bekymret for Frankrikes høye og fortsatt økende offentlige gjeld. Obligasjonsrentene har allerede steget betydelig mer i Frankrike enn for eksempel i Italia, og renten på franske tiårige statsobligasjoner ligger nå så vidt under den italienske, kommenterte sjeføkonom Jörg Krämer i Commerzbank.
Bayrou leder en mindretallsregjering, og taper han avstemningen, må han gå av. Dermed får president Emmanuel Macron den vanskelige oppgaven å finne en ny statsminister som kan få flertall i nasjonalforsamlingen. Hvis det ikke går, kan det bli nyvalg.
En meningsmåling gjennomført av IFOP viser at 63 prosent av franskmenn vil at dagens nasjonalforsamling skal oppløses.
Varsler store demonstrasjoner
Det er varslet omfattende demonstrasjoner de kommende dagene. De to største demonstrasjonene er varslet 10 og 18. september.
Den regjeringskritiske kampanjen «Bloquons tout», som kan oversettes til «Blokkér alt», har fått bein å gå på i sosiale medier. Kampanjen oppfordrer folk til å lamme landet ved å sperre veier, togstasjoner og flyplasser, samt forstyrre virksomheten i butikker.
Myndighetene forbereder seg på at aksjonen kan få store konsekvenser. Flere fagforbund har sluttet seg til demonstrasjonene.
18. september oppfordres arbeidere til å streike.
Om de varslede demonstrasjonene påvirkes dersom Bayrou må gå av mandag, er foreløpig uklart.
(©NTB)
