Staten bør ha et sterkere eierskap over infrastrukturen til ny, miljøvennlig kraftforsyning på Svalbard, varsler regjeringen i ny Svalbardmelding.
Befolkningen i Longyearbyen har fått veldig mye dyrere strøm etter at kullkraftverket på øya ble stengt ned og erstattet med kraft fra dieselaggregater. I revidert statsbudsjett, som kommer neste uke, vil regjeringen foreslå en ekstra pott på 125 millioner kroner til å dekke opp for de uventet høye utgiftene, opplyser statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tirsdag.
– Med dette bidraget, denne bevilgningen, som vi vil foreslå, vil vi sette lokalstyret i stand til å redusere strømprisene betydelig. Både for husholdninger og næringsliv, sier Støre.
Fra tidligere er det bevilget 50 millioner til dekning av de forhøyede strømprisene på Svalbard. I tillegg vil regjeringen også foreslå å gi 42 millioner kroner til investeringer i energiforsyningen.
På sikt skal Svalbard sikres miljøvennlig fornybar kraft, overgangen til diesel er gjort som mellomløsning i påvente av ny, ren kraft.
Støre varslet tirsdag samtidig en sterkere statlig involvering av hele energiforsyningen på Svalbard. I slutten av mai er regjeringens Svalbardmelding varslet. Der vil det gå fram at et sterkt norsk eierskap til viktig infrastruktur og eiendom vil være et langsiktig mål for norsk politikk knyttet til øygruppen.
Statsministeren sier det legges opp til at det skal være det statlig heleide Store Norske, som gjennom sin mangeårige kulldrift på Svalbard, fortsatt vil være et viktig virkemiddel å benytte for ny politisk målsetting.
– Vi mener at det å ha et heleid selskap under Næringsdepartementet, som gjør de vurderingene, gjør det også mulig å ha godt grunnlag for å ta en slik beslutning. Formen på det vil ikke jeg forskuttere nå. Men intensjonen er at staten tar et større ansvar, og Store norske er et egnet redskap for det, sier Støre.
– Regjeringen vil gi et signal om at vi har en intensjon om at staten tar et større ansvar gjennom Store norske for å sikre den fremtidige fornybare energiproduksjonen. Selvfølgelig i nært samarbeid med lokalstyret, bedyrer statsministeren.
Det er ennå ikke avklart hva slags kraft samfunnet med om lag 2600 innbyggere skal få. Fagfolk vurderer ulike løsninger blant annet knyttet til geotermisk energi, vindkraft og hydrogen.
– Vi ønsker jo noe som er bærekraftig både ut fra miljø- og klimaforhold, men også knyttet til kostnader. For beboerne og for staten, sier Støre til NTB.
– Min visjon og håp er at Longyearbyen om ikke for lang tid vil fremstå som et eksempel på fornybar, energidrevet samfunn i Arktis som også kan sette et eksempel for andre befolkningssamfunn i det arktiske området, sier han videre.
I fjor leverte Longyearbyen lokalstyre en energiplan etter en bestilling fra regjeringen. Der var konklusjonen at det vil være mulig å få Longyearbyens energiproduksjon utslippsfri innen 2030. Der ble det også trukket inn hvordan lokalstyret i byen kunne drive en bærekraftig forvaltning.
Det ble pekt på at det forventede energibehovet i framtiden vil være omtrent som i dag, på rundt 100 GWh per år. Dette forutsetter imidlertid gode Enøktiltak for å modernisere bygningsmassen i byen.
Nå venter regjeringen på en konseptutredning som ledelsen i Store Norske skal levere. Ifølge Støre vil også innspill fra andre bli tatt hensyn til i de vurderingene som blir gjort der.
– Det at vi kan opprettholde forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet i nord, det er en del av nordområdepolitikken, som også har en sikkerhetspolitisk betydning.
(©NTB)
