Regjeringen ser ingen grunn til å tvile på kostnadsanslagene Equinor har gjort for karbonfangst og -lagring på Melkøya. Flere har sådd tvil om anslagene.
– Departementet har ikke et faktagrunnlag som tilsier at rettighetshavernes anslag for kostnadene ved CO2-fangst og -lagring på Melkøya er for høye. Dette er store og kompliserte prosjekter som har blitt utredet i henhold til normal industriell praksis, sier statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet til NTB.
Hans departement har for tiden en vanskelig sak på bordet. De skal behandle Equinors søknad om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest, noe som vil legge beslag på store deler av kraftoverskuddet i Nord-Norge.
Regjeringspartner Senterpartiet har allerede sagt nei, og flere andre partier er skeptiske.
Equinor har søkt om å bruke kraft fra det vanlige strømnettet til å drifte Melkøya, sånn at de kan legge ned gasskraftverket på anlegget. Gasskraftverket er en av Norges største enkeltkilder til CO2-utslipp.
Flere mener Equinor må finne andre løsninger – enten ved karbonfangst og -lagring (CCS) av utslippene fra gasskraftverket eller ved å hente strømmen til elektrifisering fra andre kilder.
– I arbeidet med dette prosjektet har selskapene i en tidlig fase vurdert ulike energiløsninger, inklusive løsninger med karbonfangst og -lagring. Det departementet skal ta stilling til nå, er søknadene knyttet til omlegging til full drift med kraft fra nettet i forbindelse med Snøhvit Future-prosjektet, sier Vik.
Flere forskere og politikere har i E24
sådd tvil om anslagene Equinor brukte da de avviste CCS-alternativet. De har sagt at anslagene virker høye.
Mandag kom Equinor på banen med nye tall, som viser at det vil koste 37 milliarder kroner å installere et anlegg for karbonfangst og -lagring på Melkøya. Til sammenligning er elektrifisering beregnet å koste 13,2 milliarder kroner.
Equinor mener de har gjort grundige vurderinger av CCS på Melkøya, opplyser informasjonsdirektør for prosjekter, boring og anskaffelser Eskil Eriksen i Equinor i en epost til NTB.
– Partnerskapet på Snøhvit gjorde en vurdering av CCS i 2019, basert på oppdaterte studier og analyser. Da valgte man å legge bort CCS på grunn av høye kostnader og høy risiko for kostnadsoverskridelser og forsinkelser som følge av kompleksiteten og usikkerheten i CCS-prosjektet, skriver han.
Kostnadsanslagene for elektrifisering har blitt trukket fram i spørsmålet om hvordan søknaden skal behandles. Dersom kostnadene er på over 15 milliarder kroner, må saken behandles i Stortinget.
Regjeringen viser til at kostnadene ligger under dette nivået, og at det derfor holder med en behandling i departementet.
– Snøhvit Future prosjektet har forventede investeringer på 13,2 milliarder kroner og er innenfor den fullmakten Stortinget har gitt departementet for å godkjenne utbyggingsplaner. Denne fullmakten er knyttet til forventede investeringer på investeringstidspunktet, ikke realiserte investeringer etter at prosjektet er gjennomført, sier statssekretær Amund Vik.
NTB spurte i forrige uke Olje- og energidepartementet om når de regner med å ferdigbehandle konsesjonssøknaden for elektrifisering av Melkøya, uten å få noe tydelig svar.
– De ulike søknadene knyttet til prosjekter er til behandling hos relevante myndighetsorganer. Avgjørelsen kommer når behandlingen er sluttført, opplyste departementet.
(©NTB)
