Kostnadsveksten i jordbruket i år er 870 millioner høyere enn det som lå til grunn for jordbruksavtalen mellom bøndene og staten, anslår AgriAnalyse.
Når jordbruket og staten forhandler om jordbruksoppgjøret hvert år, tar de utgangspunkt i prognoser for hvordan kostnadene kommer til å utvikle seg. Fordi det allerede hadde vært en stor prisvekst, og det lå an til prisvekst videre, fikk bøndene mer penger i år enn hva som har vært vanlig.
Nå har forskningsinstituttet AgriAnalyse gjort nye beregninger, og konkludert til at kostnadsveksten blir enda større.
Hvis prisutviklingen blir slik de har beregnet, blir kostnadene 870 millioner kroner større enn beregnet. Det som bidrar mest til denne kostnadsøkningen er økte priser for energi og kunstgjødsel.
– Det er kjempedramatisk. Hvis den norske bonden ikke har økonomi til å produsere mat vil flere bønder legge ned, og gå ut over norsk selvforsyning. Vi har ikke råd til å fortsette sånn, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg til NTB.
Han sier gjennomsnittlig cirka to bønder ga seg per dag i fjor.
Bonde- og Småbrukarlaget har foreløpig ikke gått inn for konkrete politiske tiltak som følge av den økte kostnadsveksten, men Solberg er klar på at han mener bøndene trenger større bevilgninger fra staten.
Tallene som ble lagt til grunn for jordbruksoppgjøret er hentet fra 2022-prognosene til Totalkalkylen for jordbruket, som blir utarbeidet av forskningsinstituttet Nibio.
(©NTB)
