Norge kan stå overfor et betydelig kraftunderskudd innen 2040 dersom det ikke bygges ut mer fornybar energi, og da helst havvind, heter det i en fersk rapport.
Det advarer Menon Economics i rapporten «Scenarioer for norsk kraftbalanse – konsekvenser av norsk klima- og energipolitikk mot 2040», utarbeidet på oppdrag fra Offshore Norge.
Ifølge analysen vil behovet for elektrisk kraft øke kraftig de neste 15 årene. Menon Economics har vurdert tre scenarioer for framtidig kraftbehov, basert på Statnetts og NVEs analyser, og sammenlignet dem med et scenario der dagens energipolitikk videreføres uten nye vedtak om utbygging.
Dagens forbruk her i landet er om lag 135 terawattimer (TWh) årlig, mens produksjonen er på rundt 157 TWh. Vi har altså et greit kraftoverskudd i dag.
I 2040 anslås forbruket til 172 TWh (NVE basis), 196 TWh (klimamål-scenario) eller 215 TWh (Statnetts høyscenario). Det tilsvarer en vekst på 2–3 prosent årlig i norsk kraftforbruk. Til sammen omtrent 45 til 60 prosent fram mot 2040.
Samtidig ventes produksjonen kun å øke til 176 TWh – dersom det ikke gjennomføres nye tiltak.
– Vår analyse viser at Norge kan stå overfor et kraftunderskudd på mellom 20 og 40 TWh i 2040 dersom det ikke tas politiske grep for å øke tempoet i utbyggingen av ny kraftproduksjon, sier Even Winje i Menon Economics.
Det er to hovedårsaker til etterspørselsveksten. Overgangen til et lavutslippssamfunn omfattende elektrifisering av transport, industri og petroleumssektoren. For det andre er det en ambisjon om å legge til rette for ny industri, noe som også vil øke strømforbruket, heter det.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er imidlertid uenige. De mener at Norge kommer til å ha et kraftoverskudd i 2040.
– I NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse anslår vi at Norge vil ha et kraftoverskudd i 2040 i et normalår, sier seksjonssjef Magnus Buvik.
De har lagt til grunn tiltakene som er vedtatt, samt det de kaller «fundamentale langsiktige drivere».
– Vi legger til grunn en betydelig forbruksvekst mot 2040, men tror ikke at denne vil komme uavhengig av utviklingen i kraftproduksjonen. Utviklingen på forbruk- og produksjonssiden henger sammen og skjer ikke i et vakuum, sier Buvik.
Han viser til at et eventuelt kraftunderskudd vil gi høyere kraftpriser.
– Dette kan igjen påvirke nytt og eksisterende kraftforbruk, og utbygging av ny kraftproduksjon, sier Buvik.
Menon peker på at et økende gap mellom produksjon og forbruk kan føre til mer kraftimport, lavere kraftinntekter, høyere strømpriser, mindre industrietablering og at klimamålene settes i fare.
Direktøren for havvind i Offshore Norge slår, ikke uventet, et slag for havvind – offshore.
– Skal vi nå klimamålene og bli klimanøytrale, og samtidig sikre oss muligheter for videre industriell vekst, er havvind den mest realistiske kraftkilden som kan gi oss store nok volumer, sier Roger Pedersen, direktør for havvind i Offshore Norge.
(©NTB)
