Det er ennå svært lite forskning på effekter av konsistensmidler på fordøyelseskanalen. Mattilsynet mener man trygt kan spise de godkjente tilsetningsstoffene.
– Det har de siste årene vært noe bekymring blant forbrukere og næringsmiddelvirksomheter knyttet til enkelte konsistensmidler og deres effekt på mage og tarm, skriver seksjonssjef Are Sletta ved, seksjon kjemisk mattrygghet i Mattilsynet til NTB.
En rekke publiserte studier har rapportert negative effekter av noen mye brukte konsistensmidlene. For å sjekke dette, bestilte Mattilsynet derfor i 2023 en kartlegging av forskning på åtte godkjente konsistensmidler.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sjekket dette i to omganger. Konklusjonen som kom tirsda
g, er den samme som i 2023:
* Det er få kvalifiserte studier på effekter av agar (E 406), natriumalginat (E 401), karragenan (E 407), bearbeidet Eucheuma-tang (E 407a), natriumkarboksymetylcellulose (E 466), guarkjernemel (E 412) og xantangummi (E 415) på mage-tarmkanalen.
* De fleste studiene har høy risiko for systematiske feil i resultatene eller funnene.
* Ingen av studiene er egnet til å vurdere langtidseksponering hos mennesker.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) fant først 214 studier som ikke holdt mål, og bare 14 studier som kvalifiserte. Selv etter at de kontaktet forfatterne av studiene for å få tak i manglende informasjon, står de igjen med bare 21 studier av de ovennevnte konsistensmidlene, fem på mennesker og 16 på dyr. Ingen av studiene på mennesker varte over én uke.
– Vår konklusjon om at forskningen er mangelfull står i kontrast til påstander om at forskning viser at for eksempel karragenan har negative effekter på mage-tarm kanalen hos mennesker. Dette viser hvor viktig det er at man finner alle tilgjengelige studier og at det brukes systematiske og etterprøvbare metoder når kunnskap oppsummeres, sier Trine Husøy, faglig ansvarlig for kartleggingen hos VKM, til NTB.
Etter betydelig press fra forbrukere har flere aktører i matvareindustrien kuttet bruken av tilsetningsstoffer, særlig av karragenan. Gilde
startet for eksempel utfasingen i januar 2021 og har ikke brukt karragenan i sine produkter etter oktober 2022.
Mattilsynet minner om at alle tilsetningsstoffer har vært gjennom en omfattende vurdering og testing før de blir tillatt brukt i mat.
– Det betyr at stoffene er vurdert ut fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren. Alle tilsetningsstoffer som skal brukes i Norge, må være godkjent av EU, sier Sletta.
Han minner også om bruk av tilsetningsstoffer er opp til produsentene.
– Uansett om de gjør det, eller ikke, skal produktene være trygge for forbruker. I produksjonen av ulike næringsmidler kan det være teknologiske behov, som for eksempel å endre konsistens, øke holdbarheten eller gjenopprette farge. Til dette bruker produsentene tilsetningsstoffer.
(©NTB)
