Ifølge en rapport kan bondeinntekten ha økt med 25 prosent mindre enn hva jordbruksoppgjøret legger til grunn. Den er finansiert av Bonde- og Småbrukarlaget.
Ifølge Nationen
gir rapporten fra Menon Economics konkrete innspill til hvordan bøndenes kapitalkostnader skal behandles i det som kalles Totalkalkylen. Dette er regnskapet for hvordan inntekter og kostnader i jordbruket utvikler seg.
– Det handler om hvordan man kostnadsmessig skal ta høyde for at bøndene må investere i bygninger, maskiner og teknologi for å kunne drive effektivt og forsvarlig over tid. Å ta i bruk kapital har nemlig en pris, eller en kostnad, konkluderer forskerne Leo Grünfeld og Sebastian Winther-Larsen.
Hvis kapitalen tas fra oppsparte midler, er det ikke like lett å fastslå kostnaden som hvis det er lån, heter det videre.
Ett av forslagene de kommer med, er å bytte prisindeks for justering. De foreslår Statistisk sentralbyrås prisindeks for investeringer i landbruket, istedenfor konsumprisindeksen, som brukes i dag.
Hvis det tas høyde for risiko og likviditetsutfordringer, er det et fall på 40 prosent i bondeinntekten sammenlignet med grunnlaget for årets jordbruksoppgjør, opplyser Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
– Når Menon nå tallfester denne kostnaden, er vi et steg nærmere å forstå hva som er det reelle arbeidsvederlaget eller muligheten for konsum, som igjen er sammenlignbart med lønnsinntekt for arbeidstakere, sier seniorrådgiver Anders Bakke Klemoen.
(©NTB)