President Donald Trump ble beskyldt for å «feige ut», men flere eksperter sier han nå framstår som en slags vinner av tollkrigen han selv startet.
I løpet av en drøy uke har Trump kunngjort nye tollavtaler med to av USAs største handelspartnere: EU og Japan.
Både Japan og EU godtok at mange av deres varer får 15 prosent toll i USA – uten å øke egne tollsatser på amerikanske varer.
I et historisk perspektiv er det veldig uvanlig at land går med på noe sånt, ifølge Ola Grytten, professor ved Norges handelshøyskole. Det normale er å gjengjelde andre lands tolløkninger.
– Det virker som Trump har vært en god forhandler, sier han til NTB.
Trump har truet med enda høyere toll hvis motpartene skulle våge å svare med samme mynt.
Fortsatt pågår forhandlinger mellom USA og Kina, som Trump i april forsøkte å ramme med en samlet straffetoll på 145 prosent.
Også Norge forhandler med USA, i forkant av en frist satt av Trump som utløper fredag.
– Vi har konstruktive samtaler med USA, og det er jeg glad for. Men slik amerikanerne har lagt opp dette, så må vi være forberedt på at vi får en tollsats som kan være høy, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB onsdag.
Tidligere i sommer har Trump kunngjort avtaler med Storbritannia
, Indonesia
, Filippinene
og Vietnam.
De fleste landene får tollsatser som er lavere enn de Trump varslet på det han selv kalte «frigjøringsdagen» 2. april. Men satsene er mye høyere enn de var før Trump begynte omleggingen av USAs handelspolitikk.
Når Trump har utsatt eller senket tidligere proklamerte tollsatser, har kritikere hevdet at han «feiger ut». Fenomenet fikk merkelappen «TACO» – «Trump Always Chickens Out».
Grytten tror imidlertid at dette er misforstått og at tilbaketogene har vært forhandlingstaktikk.
Samlet sett er tollnivået i USA nå det høyeste siden andre verdenskrig, ifølge Grytten.
Han påpeker at USA i flere faser av sin historie har hatt høy toll. Men tollene ble redusert etter andre verdenskrig og senket videre på 1970-tallet.
I forhandlingene i sommer tror han ikke bare det er økonomiske faktorer som har spilt en rolle. Trump har minnet allierte land på at USA lenge har brukt mye penger på å beskytte dem militært.
– Ett av Trumps argumenter er at det er «payback time», sier Grytten, som beskriver amerikanernes budskap slik:
– Nå har vi subsidiert dere lenge nok, nå skal dere få lov til å subsidiere oss litt. Så vi gir dere toll.
Ukraina-krigen var en faktor i forhandlingene mellom USA og EU, ifølge kilder som avisa Financial Times
har snakket med. Frykten for at USA skulle stanse våpenleveranser til Ukraina, trekke styrker ut av Europa eller melde seg ut av Nato, lå som en skygge over samtalene, forteller de.
Så langt er det bare Kina og Canada som har turt å svare Trump med å øke egne tollsatser i betydelig grad.
Og de andre landene har ikke bare godtatt toll. Japan lover
store investeringer i USA, mens EU skal kjøpe
mer amerikansk olje og gass.
Samtidig har den amerikanske staten økt sine inntekter fra toll. Ifølge Financial Times var tollinntektene
i andre kvartal 47 milliarder dollar høyere enn i samme periode i fjor.
«Ekstrainntektene» tilsvarer 480 milliarder kroner.
Noe av økningen skyldes ifølge Grytten at selskaper og husholdninger skyndet seg å handle før tollsatsene ble økt. Men høyere tollsatser har også gitt høyere inntekter.
– Hvis jeg var amerikaner, så ville jeg tenkt: Presidenten vår gjør en fantastisk jobb, sier Grytten, som er professor i økonomisk historie.
Han sikter til det rent forhandlingsmessige og understreker at han ikke mener høy toll er noen god idé.
Men tar man utgangspunkt i Trumps egne motiver og ønsker, har Grytten inntrykk av at presidenten vinner tollkampen.
– Det ser sånn ut, sier professoren.
Flere andre eksperter har kommet til lignende konklusjoner. Økonom Eswar Prasad ved Cornell University i USA sier til nyhetsbyrået AP at handelsavtalene framstår som en delvis seier for Trump.
Avisa The New York Times
erklærte nylig at «Trump vinner handelskrigen sin».
Prasad tar forbehold om at ikke alle punktene i de nye avtalene virker like realistiske. Om flere av avtalene er det foreløpig offentliggjort få detaljer og lite skriftlig informasjon.
Et annet viktig spørsmål er hvilke konsekvenser økt toll får for amerikanerne og USAs økonomi på sikt. Høyere toll vil normalt gjøre varer dyrere, noe som kan øke inflasjonen og lede til høyere renter.
Grytten nevner i tillegg lavere produktivitet og lavere økonomisk vekst som mulige farer.
Samtidig kan noen næringer og landsdeler bli vinnere. Blant annet USAs bilindustri, i delstater som tidligere pleide å støtte Demokratene i presidentvalg.
Nyhetsbyrået AP har også snakket med sjeføkonom Mark Zandi i analyseselskapet Moody’s Analytics. Han tror skadevirkningene i USA av høyere toll blir større i løpet av de neste månedene.
– Jeg ville ikke løpt noen seiersrunde, sier han.
(©NTB)
