Prisene har steget med 6,5 prosent de siste tolv månedene. Strømprisene bidro mest, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Fra februar til mars 2023 steg prisene 0,8 prosent. Tolvmånedersveksten i mars endte på 6,5 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Prisveksten er høyere enn ventet, og litt høyere enn den var i februar, da den var på 6,3 prosent.
Samtidig måles tallene for mars opp mot samme måned i fjor, som var den første måneden etter at krigen i Ukraina hadde startet.
Det at prisveksten er overraskende høy, gjør at sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener det klart taler for en ny renteheving, skriver E24. Styringsrenta ble i mars hevet til 3 prosent.
– At inflasjonen fortsatt er såpass høy, betyr at Norges Bank garantert setter opp renten på neste rentemøtet i mai. Jeg tror fortsatt at vi vil få ytterligere en renteheving i september og at 3,50 dermed blir rentetoppen, sier Kyrre Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank.
Strømprisen steg mer fra februar til mars i år sammenlignet med i fjor. Dette trekker inflasjonen opp.
– Det var økningen i spotprisen i de nordlige prisområdene som sørget for oppgangen i strømprisene fra februar til mars. Spotprisen i de sørlige prisområdene hadde en flat utvikling den siste måneden, sier seksjonssjef i SSB, Espen Kristiansen.
Fremskrittspartiet peker på at for å få ned prisøkningen og inflasjonen, må regjeringen kutte i avgifter og å endre på strømstøtten.
– Vi ønsker en makspris på 50 øre KWT for alle, også bedriftene. Å få ned strømprisene er det viktigste enkelttiltaket for å få ned inflasjonen, sier Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi.
Fra februar til mars i år falt prisene på matvarer og alkoholfrie varer med 1,7 prosent. SSB viser blant annet til lavpriskjedenes prisgrep som en årsak.
Kiwi har innført prislås, mens Rema og Coop har sagt de skal ha like lave eller lavere priser enn konkurrentene sine. I tillegg har det vært en omfattende tilbudskrig i forkant av denne påsken.
Sjokolade er et eksempel på en av matvarene som er blitt billigere, hvor prisen er ned med 14,6 prosent.
Det er vanlig at matvareprisene faller noe rundt påsketider.
Matvareprisene er likevel betydelig høyere enn i fjor. Sammenlignet med mars 2022, har prisene på denne varegruppen økt med 8,6 prosent.
Det er fortsatt vekst i kjerneinflasjonen (KPI-JAE). Fra mars 2022 til mars 2023 steg den 6,2 prosent. Hvis det ikke hadde vært for strømstøtten, ville veksten ha vært på 7,4 prosent.
– Fra februar til mars i år økte særlig prisene på klær og skotøy, hvitevarer og boligtekstiler, og bidro til en oppgang i tolvmånedersveksten i kjerneinflasjonen, sier Kristiansen.
Handelsbanken
og Nordea mener tallene peker på at det blir en ny renteheving fra Norges Bank i mai.
Blant annet fortsetter husleiene å stige, og 3,4 prosent høyere enn for ett år siden. Mellom februar og mars steg den 0,4 prosent.
– Det er vanlig at husleiekontraktene justeres etter konsumprisindeksen. Så når prisveksten er høy over tid, vil dette etter hvert gjenspeiles i økte husleier, sier Kristiansen.
