Til tross for at den kinesiske finanssektoren sliter i motbakke, fortsetter president Xi sin jakt på korrupsjon og misligheter.
I sitt ti år lange presidentskap har Xi Jinping slått ned på korrupsjon på en rekke områder. Det har rammet Kinas hemmelige rakettforsvar, landslaget i fotball og partieliten i kommunistpartiet. Nå risikerer presidenten å svekke finansnæringen som allerede kjemper med en økonomisk nedkjøling. Men han gjør det med åpne øyne, ifølge eksperter.
I sin tid ved makten har Xi gjennomført en langvarig kamp mot korrupsjon som har ført til at minst 4,7 millioner tjenestemenn er straffet, ifølge en rapport fra den statlige nyhetsorganisasjonen Global Times.
I fjor økte tallet på offentlig avsluttede etterforskninger av høytstående tjenestemenn med 40 prosent sammenlignet med 2022, ifølge den Hongkong-baserte avisen South China Morning Post.
President Xi varsler nå at han skal renske ut inngrodde funksjonsfeil innen finans, banksektoren og statlig eide sektorer. Dette til tross for eiendomskrise, høy offentlig gjeld og kronisk mangel på vitalitet i økonomien.
– Xi anser rett og slett ikke økonomisk stabilitet som hovedproblemet, sier Alex Payette til nyhetsbyrået AFP. Payette er toppsjef i konsulentbyrået Cercius Group som spesialiserer seg på kinesisk innenrikspolitikk.
Alex Payette sier Xi har siktet seg inn på flere kritiske industrier for å dempe virkningen av utenlandske sanksjoner og å tvinge økonomien som helhet inn under kommunistpartiets kontroll.
– For presidenten handler de fleste sakene om kadrer som er villedet vekk fra den korrekte ideologiske grunnmuren i partiet. Degenererende korrupsjon stammer direkte fra markedsmekanismene og utenlandske ideer, sier Payette.
Ifølge førsteamanuensis Victor Shih ved Universitetet i California, ser ikke Xi noen motsetning mellom å renske opp i økonomien og å risikere turbulens i nøkkelsektorer.
– Han vil at tjenestemenn skal være rene og effektive, men har redusert lønninger og bonus for det store flertall. Det gjør det fristende å engasjere seg i korrupsjon, sier Victor Shih til AFP.
Tidlig i januar lanserte Xi sterkere lut for å løse problemet med alvorlig og kompleks korrupsjon. Initiativet har ringet inn tidligere ansatte i statlige banker, olje- og tobakksindustri de siste ukene.
Professor Andrew Wedeman ved Georgia State University studerer den siste kampanjen.
– De siste sakene markerer et skift fra elitebyråkrater til blådress. Denne endringen tyder på at fraksjonselementet i opprenskningen over tid blir mindre, sier Andrew Wedeman.
I fjor ble både den kinesiske utenriksministeren og forsvarsministeren fjernet brått. Det samme skjedde med en rekke tjenestemenn i etaten som har ansvar for Kinas atomvåpenarsenal. Det ble ikke gitt noen offisiell begrunnelse, men det gikk rykter om koblinger til korrupsjon.
Wedeman utelukker ikke at noen av ofrene for utrensking ble plukket ut på grunn av antatt manglende lojalitet til president Xi.
– Dermed kan offensiven mot finanssektoren enten skyldes funksjonsfeil, eller at Xi mener denne sektoren var i ferd med å bli for uavhengig og dermed en trussel mot presidentens makt, sier han.
Korrupsjonskampanjene Xi gjennomfører skiller seg fra hans forgjengere med at de varer lenge og har stor intensitet.
– Offentliggjøringen av spesielle saker tilfredsstiller også folkets mistanker om at mange, mange byråkrater er korrupte, sier professor emeritus Vivienne Shue ved Universitetet i Oxford.
Andrew Wedeman ved Georgia State University sammenligner korrupsjonskampanjene med den amerikanske krigføringen i Vietnam.
– Dødstallene stiger stadig uten at vi kommer nærme lyset i enden av tunnelen. Dette vil fortsette gjennom Xis regjeringstid. Han har ikke råd til å tape, sier Wedeman.
(©NTB)
