Aserbajdsjans autoritære president Ilham Alijev sikrer seg makten for femte periode på rad. Opposisjonen boikotter valget i protest mot undertrykkelse.
Selv om Aserbajdsjan ifølge grunnloven er et demokrati, har det sittende regimet svært mange autoritære trekk. Ilham Alijev har vært president siden oktober 2003, da han etterfulgte sin far Hejdar Alijev, som hadde vært president i ti år da han døde.
I flere tiår har landet blitt styrt med jernhånd av en familie som, ifølge kritikere, har knust opposisjonen og brukt makten til å samle en enorm formue.
Ilham Alijev rir nå imidlertid på en bølge av popularitet. Årsaken er at han i fjor fikk slutt på 30 års armensk separatistkontroll i Nagorno-Karabakh-regionen. I september i fjor gjenerobret aserbajdsjanske styrker regionen.
På kort tid flyktet nærmest hele den etnisk-armenske befolkningen på over 100.000 mennesker til Armenia.
Aliyev har kalt seieren «en begivenhet uten sidestykke i Aserbajdsjans historie», og har understreket at landet nå for første gang holder presidentvalg over hele sitt territorium.
– Valget markerer begynnelsen på en ny æra for landet, mener Aliyev, som altså etter alt å dømme vil sikre seg sin femte periode ved makten etter avstemningen onsdag.
Aliyev har utnevnt sin kone til første visepresident, tilsynelatende for å feste familiens grep om makten. Valget, som Aliyev har framskyndet med ett år, boikottes av landets viktigste opposisjonspartier.
– Det er ingen betingelser som ligger til rette for å gjennomføre et fritt og rettferdig valg, sier Ali Kerimli, leder for opposisjonspartiet National Front.
Regimekritikerne mener Aliyev har knust opposisjonen og kvalt uavhengige medier.
– Alle grunnleggende rettigheter blir krenket, opposisjonspartier kan ikke fungere normalt, forsamlingsfriheten er begrenset, mediene er underlagt kontroll fra myndighetene og all politisk kritikk blir undertrykket, understreker Kerimli.
Den uavhengige analytikeren Najmin Kamilsoj mener at valget i Aserbajdsjan bærer preg av en «enorm asymmetri til fordel for Aliyev», og at alle potensielle politiske utfordrere er satt til side.
Hva er så denne Kaukasus-nasjonen mest kjent for – i tillegg til den omstridte Nagorno-Karabakh-regionen og sitt dynastiske styre?
Olje og gass er den viktigste eksportvaren og drivkraften i økonomien. Produksjon av olje og gass har ført til en voldsom økonomisk vekst siden 1990-tallet.
Men produksjonen har også hatt en høy pris for miljøet; Kaspihavet er svært forurenset av utslipp og lekkasjer fra oljebransjen. Baku, som er sentrum for Aserbajdsjans oljenæring, er en av verdens mest forurensede byer. Overdreven bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel i sovjettiden har dessuten ødelagt mye av den dyrkbare jorda og forurenset drikkevannet, ifølge Store norske leksikon.
De store underjordiske gassforekomstene har styrket tilnavnet «Ildlandet» om Aserbajdsjan. Det stammer opprinnelig fra zoroastrismen, er en av verdens eldste levende religioner, som dominerte området til dagens Aserbajdsjan før det ble sjiaislamsk. «De evige flammers land» eller «Ildlandet» henspiller trolig på de zoroastriske ildtemplene, der Ilden ble holdt ved like døgnet rundt.
I tillegg til sine gassforekomster er Aserbajdsjan, som ligger ved Kaspihavet, kjent for å produsere svart kaviar, rogn av stør. Kaviaren selges for tusenvis av euro per kilo.
På grunn av overfiske er stør på randen av utryddelse, og produksjonen av villkaviar har blitt drastisk begrenset.
Fremveksten av oppdrettsanlegg for stør over hele verden har med årene fratatt Aserbajdsjan sin status som den dominerende aktøren.
Karabakh-hesten er et viktig nasjonalsymbol for landet. Det er en hesterase kjent for sin hurtighet, intelligens og rødgylne farger, tradisjonelt knyttet til det nomadiske livet til aserbajdsjanerne.
Aserbajdsjan er også kjent for sin kongeørn, som holder til i landets fjellområder. Ørnen er en gjenganger på frimerker og kort fra landet.
Onsdag avvikles valg i det myteomspunne landet. Men valgresultatet er gitt på forhånd. Det ligger an til fem år for president Ilham Alijev.
(©NTB)
