USA og FN har stanset bistanden til Etiopia for å sikre at hjelpen ikke havner hos tjenestemenn og soldater. Konflikten rammer deler av befolkningen hardt.
Det har gått nærmere tre måneder siden USA og FN stanset sin nødhjelp til deler av Afrikas mest folkerike nasjon. De vil ikke gjenoppta bistanden før de er sikre på at hjelpen ikke blir stjålet av utro tjenere og soldater. Men konsekvensene for folk er dramatiske.
– Jeg har ikke ord for å beskrive lidelsene våre, sier den kristne presten Tesfa Kiros Meresfa. Han går fra dør til dør og ber om mat. Til hans store forferdelse har livsnødvendige korn- og oljeprodukter uteblitt.
Millioner av mennesker lider under konflikten som har oppstått mellom Etiopias regjering, USA og FN. Amerikanske tjenestemenn mener tyveriet av matvarehjelp kan være det største som noen gang er registrert.
Men resultatet av bistandsstansen er at de første sultdødsfallene er rapportert. Og bistanden til den nordlige Tigray-regionen kan tidligst komme tilbake i juli, opplyser USA og FN. Til resten av landet vil nødhjelpen bli gjenopptatt når reformene i bistandsapparatet er gjennomført.
Tesfa, som bor på en skole sammen med hundrevis av andre som er fordrevet av krigen i Tigray, ler når han blir spurt hvor mange måltider han spiser om dagen.
– Vi må ofte legge oss uten å ha spist mat, sier han.
FNs hjelpeorganisasjoner og tjenestemenn fra flere land mener at bistand er stjålet av militære enheter. Det er også mistanke om at høytstående etiopiske tjenestemenn har deltatt i tyveriet. Det var i mars i år man oppdaget at matvarehjelp til 134.000 mennesker for en måned i en enkelt by i Tigray var stjålet – noe som trolig bare er en liten del av bistanden som er stjålet.
Matvarer ment for familier i nød er blitt funnet for salg på markeder eller stablet opp på kommersielle melfabrikker, fortsatt merket med det amerikanske flagget.
For Biden-administrasjonen i USA er det viktig å vise at de kan oppdage og stoppe tyveri av bistand betalt av amerikanske skattebetalere. Biden-administrasjonen kjemper for å opprettholde offentlig støtte til bistand – blant annet til Ukraina, som har en rekke korrupsjonsanklager rettet mot seg.
Tigrays regionale myndigheter har denne måneden opplyst at de har sporet tyveri av mer enn 7000 tonn donert hvete i regionen. Varene er tatt av føderale og regionale myndigheter og andre. Funnene er ikke tidsbestemt. Andre regioner har ennå ikke rapportert om beløp.
Medisinske forsyninger er også stjålet, ifølge en vestlig diplomat som, i likhet med andre, snakket på betingelse av anonymitet.
USAID har gitt Etiopias regjering 1,8 milliarder dollar i humanitær bistand siden 2022. Det at matvarehjelpen nå er foreløpig stanset forårsaker dermed store problemer for deler av befolkningen.
Etiopias regjering har avvist at den har hovedansvaret for forsvinningen av bistand i Tigray og andre regioner og hevder seg utsatt for ondsinnet propaganda. Regjeringen har gått med på en felles etterforskning med USA. FNs matvareprogram (WFP) gjennomfører en egen etterforskning.
Hjelpearbeidere forteller at humanitære organisasjoner lenge har tolerert en viss grad av korrupsjon fra myndighetspersoner. Bistand i Etiopia har vært sterkt politisert i flere tiår, blant annet under hungersnøden på 1980-tallet, da det daværende kommunistregimet blokkerte bistand til områder kontrollert av opprørsgrupper.
USAID-tjenestepersonen opplyser til nyhetsbyrået AP at det siste tyveriet av matvarehjelp inkluderer manipulering av mottakerlister som den etiopiske regjeringen har insistert på å ha kontroll over. Dessuten skal både etiopiske myndigheter, Tigray-styrker og styrker fra nabolandet Eritrea ha plyndret matvarehjelp på minst 63 steder.
En tidligere tjenestemann i Tigray forteller at offentlige tjenestepersoner ofte jukser til seg korn.
USAID-representanten opplyser at Etiopias regjering har forpliktet seg til å samarbeide om reformer.
– Men vi har ennå ikke sett at de nødvendige reformene er på plass. Først når de er på plass, kan vi tillate oss å gjenoppta bistanden, sier representanten.
Vel 20 millioner mennesker over hele Etiopia er i dag avhengige av bistand. I tillegg kommer over 800.000 flyktninger fra Somalia og andre steder. Uavhengige humanitære grupper advarer om at mange mennesker vil kunne sulte i hjel – selv om man klarer å få til en rask løsning på problemet og konflikten.
Etiopias innhøstingssesong er over, og det betyr at den magre sesongen nærmer seg. FN uttrykker i en vurdering fra april frykt for massesult i fjerntliggende deler av Tigray. I mai ble det meldt at 20 mennesker døde av sult i Samre, som ligger en kort kjøretur fra Tigray-hovedstaden Mekele.
Det største sykehuset i Tigray har rapportert om en økning på 28 prosent i antall barn innlagt for underernæring fra mars til april. Ved sykehuset i Aksum by var økningen på hele 96 prosent.
– Det er en god dag hvis vi får ett måltid om dagen, sier Berhane Haile, en av de mange tusenvis av krigsfordrevne som nå sulter.
(©NTB)
