Forhandlingene må gå betydelig raskere dersom verden skal klare å stoppe plastforurensing, sier forhandlingsleder i Sør-Korea, som er skuffet over framgangen.
Representanter fra nesten 200 land er denne uken i Busan for å bli enige om en ny avtale for å håndtere millioner av tonn med plastavfall som havner i naturen hvert år.
En avtale skal etter planen være i havn på søndag, men foreløpig ser det mørkt ut.
– Jeg må være ærlig, framgangen går for sakte. Vi må få opp farta, sier diplomat Luis Vayas Valdivieso fra Ecuador som leder samtalene.
Han får støtte fra kollegaer fra blant annet Norge, Fiji, Panama og Colombia.
– Vi finner plast i naturen, i elver og i havet, og vi finner mikroplast i menneskekroppen. Norge vil jobbe for en forpliktende global avtale som kan snu denne utviklingen, sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim da forhandlingene startet mandag.
Norge stiller seg blant annet bak arbeidet med å få på plass juridisk bindende tiltak for å redusere produksjonen og forbruket av plast. Det samme gjelder et forbud mot enkelte plastprodukter og farlige tilsetningsstoffer i plasten.
Panamas spesialutsending for klimaendringer, Juan Carlos Monterrey Gómez, sier plastkrisen kun blir verre mens forhandlingene pågår. Han mener de er preget av språklige detaljer og mangel på erkjennelse av sannheten.
– Vi er her fordi det er funnet mikroplast i friske kvinners morkaker. Vi oppdrar bokstavelig talt en generasjon som starter livet omgitt av forurensing, selv før de har tatt sitt første åndedrag, sier han.
Andre delegater har også anklaget enkelte land for å bevisst forsøke å hale ut forhandlingene.
Disse landene er ikke navngitt, men ifølge ikke navngitte diplomater har Russland, Saudi-Arabia og Iran stukket kjepper i hjulene og vist liten vilje til å inngå kompromisser. Alle tre avviser anklagene.
Det vanskeligste spørsmålet er hvorvidt avtalen som forhandles fram, skal dreie seg om hele plastens livssyklus. Forhandlingene om å begrense produksjon, unngå farlige stoffer og forby enkelte engangsprodukter, har også vært krevende.
Enkelte land vil kun ha en uforpliktende avtale der landene selv melder inn hva de ønsker å gjøre for å redusere produksjon og bruk av plast. Russland, Saudi-Arabia og Iran har konsekvent avvist oppfordringer om å redusere forbruket fordi de mener det blant annet er dårlig for økonomien.
Som under FNs klimatoppmøte i Baku tidligere denne måneden er det stor uenighet om økonomisk støtte til utviklingsland som er særlig rammet av krisen.
Sjef for FNs miljøprogram, danske Inger Andersen, erkjenner en følelse av frustrasjon under forhandlingene.
– Det er veldig enkelt. Vi må få på plass en avtale innen søndag, sier hun.
(©NTB)
