En omfattende studie blant overlevende og pårørende etter Alexander Kielland-ulykken i 1980, viser at de berørte har dårligere livskvalitet og helse enn andre.
De som overlevde, og familiene til de som døde i den dramatiske ulykken for 44 år siden, har bare i liten grad fått den oppfølgingen de fortjente. Det slo Riksrevisjonen fast i 2021.
I en studie som Nasjonalt senter for vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført sammen med Kielland-nettverket, slås det fast at en riktig oppfølging ville hatt en betydningsfull effekt.
– Det er helt utrolig at ingen har fått hjelp fra storsamfunnet, verken med terapi eller økonomi. Og hvis noen tror at staten har gitt erstatning, så er det ikke riktig. Kun den enkelte families forsikringer og fagforeningsmedlemskap ga noe støtte like etter, sier leder Anders Helliksen i nettverket.
Helliksen var som 20-åring selv om bord i Alexander Kielland-plattformen da ulykken skjedde.
Boligplattformen Alexander Kielland kantret torsdag 27. mars 1980 på Ekofiskfeltet i Nordsjøen da ett av de fem plattformbeina brakk av i høy sjø. Av de 212 om bord omkom 123 menn. 30 av dem aldri ble funnet.
I den nye rapporten fra NKVTS er til sammen 170 personer intervjuet. Det er overlevende, enker, barn av overlevende og døde, og andre slektninger. Noen forholder seg til ulykken som et vondt minne, men er ikke særlig preget av den. Andre er derimot sterkt preget og beskriver at den fremdeles har stor innvirkning på livene deres.
– Resultatene fra denne undersøkelsen viser at de berørte av Kielland-ulykken strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet, sammenlignet med den generelle befolkningen. Særlig blant de overlevende er det mange som har hatt det vanskelig og som fortsatt strever, skriver forskerne i sin konklusjon.
I konklusjonen skriver forskerne også at særlig mange av barna til dem som mistet livet i ulykken, måtte håndtere tapet av faren samtidig som moren var hardt rammet av sorg og sjokk.
– I en slik situasjon kunne det vært særlig betydningsfullt med noen som sørget for trygghet, forutsigbarhet og tilrettelegging i hverdagen, skriver forskerne.
Nettverket som er etablert etter ulykken, har aldri mottatt noen form for offentlig støtte. I 2021 beklaget Stortinget fraværet av hjelp og støtte til de berørte av ulykken.
(©NTB)
