Over 1 million britiske barn var i fjor i nød, viser en fattigdomsstudie i landet. Norge er på vei dit, advarer norsk organisasjon.
Rundt 1,8 millioner husholdninger med nesten 3,8 millioner personer, hvorav over 1 million barn opplevde nød i løpet av 2020, viser rapporten
fra Joseph Rowntree Foundation (JRF). Organisasjonen definerer det som nød når noen ikke har råd til å dekke sine grunnleggende behov for å holde seg varm, tørr, ren og mett.
Rapporten slår fast at sterk materiell nød ikke lenger er noe som forekommer sjelden. Kutt i trygdeytelser og sterk prisøkning på mat tvinger stadig flere inn i køen på matstasjonene. Halvparten av husholdningene i nød forsøker å klare seg med under 85 pund i uka, mens en firedel ikke har inntekter i det hele tatt. 85 pund i uka tilsvarer 1.150 norske kroner med dagens valutakurs.
Lederen av den norske AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, ser både likheter, men også klare forskjeller mellom Storbritannia og Norge.
– Etter det jeg har forstått, har det norske og britiske systemet vært ganske likt. Men Storbritannia er mye strengere når det gjelder å få på plass full trygd. De praktiserer lovverket strengere enn i Norge, sier Thoresen til NTB.
AAP-aksjonen er en frivillig organisasjon som jobber for å bistå personer som er på arbeidsavklaringspenger (AAP).
– Vi ser det samme i andre europeiske land. Det er som om du må være enda sykere for å få ting på plass. Det startet med jernkvinnen Margareth Tatcher og gjenspeilet seg gjennom Gro Harlem Brundtland. Fra 90-tallet og fram til nå har Norge mer og mer tilpasset sine trygdeytelser til de øvrige europeiske landene. Det er kjempeskummelt, sier Thoresen.
Sjefen for Joseph Rowntree Foundation, Paul Kissack, kritiserer den britiske regjeringen for å ignorere den økende nøden.
– Regjeringen er ikke hjelpeløs uten å kunne handle. Den velger ikke å gjøre noe. Å snu strømmen av nød er en viktig moralsk oppgave som taler til vår grunnleggende medmenneskelighet. Vi trenger politisk lederskap for å løse denne oppgaven, sier Kissack til The Guardian.
Både lærere, fattigdomsbekjempere og sosialarbeidere har slått alarm om de økende effektene av nøden. Spesielt gjelder det barn som kan oppleve psykisk uhelse, underernæring, sosial isolasjon, skolefravær og dårlig oppførsel i klasserommet.
I rapporten intervjues en rekke briter om sine erfaringer med nød. Mange voksne forteller at de ikke har råd til mer enn ett måltid om dagen for å sikre at barna får mat. Nesten to tredeler (61 prosent) forteller at de har gått sultne til sengs den siste måneden.
Halvparten (51 prosent) av de voksne må ofte klare seg uten sjampo, tannkrem og andre hygieneartikler. De er avhengige av å få dette på matstasjoner. En av de intervjuede forteller at hun må låne penger for å kjøpe tamponger til sin funksjonshemmede datter.
Nye klær og nye sko er utenfor rekkevidde for nødstedte briter. En gang var det hovedsakelig blant migranter som ikke kvalifiserte for sosialhjelp, forskerne fant mennesker som oppfylte kravene for å være i nød. Nå er det hovedsakelig britiske statsborgere som mottar velferdsgoder fra den britiske stat. En av 10 husholdninger i nød består også av voksne i arbeid.
– Vi følger etter i Norge. Det er flere som har 100 prosent jobb, men som ikke klarer utgiftene sine lenger. Det er inflasjonen, kanskje har man for høyt huslån, og vi er kommet dit at det sprekker. Ting koster for mye. De som har tatt opp høye lån, klarer ikke å betjene dem lenger. Pengene strekker ikke til fordi alt har blitt så dyrt, sier Elisabeth Thoresen.
En talsmann for den britiske regjeringen, uttaler:
– Vår viktigste prioritet er å få ned inflasjonen. Det får alles penger til å strekke lenger. I dag er det 1,7 millioner færre briter som lever i absolutt fattigdom, enn det var i 2010, inkludert 400.000 færre barn. Men vi vet at familier sliter. Det er derfor vi yter bistand verdt 3.300 pund (47.000 NOK) til husholdningene som har fått økt ytelsene med 10 prosent det siste året, sier talsmannen.
Rapporten peker på at de frivillige matsentralene har blitt kritisk nødvendige for de fattigste av de fattige.
– Tidligere var vi bekymret når nye matsentraler ble åpnet. Nå er vi bekymret for om matsentralene skal stenge. Så galt har det blitt i landet vårt nå, sier en ansatt i en frivillig organisasjon i rapporten.
Også i Norge er køene økende foran matsentraler som ikke alltid klarer å dekke behovene. AAP-aksjonen liker ikke utviklingen.
– Hvorfor har vi matkøer i Norge når vi har Nav? Vi skal ha et velferdssystem som skal fange opp og gi hjelp ved behov. Men det følges ikke. Frelsesarmeen, Fattighuset og alle organisasjonene som deler ut mat skulle alle være et lite supplement. Men de har tatt over veldig mye av Nav sin rolle. Satsene hos Nav er så lave at folk får avslag på supplerende hjelp hvis de har trygd. Det er dette som holder folk nede og skaper fattigdom. Folk får trekk i inntektene sine hvis de er flinke til å jobbe, sier Elisabeth Thoresen.
(©NTB)
