Norske gründere drukner i skjemavelde, høye skatter og regler som ikke tar hensyn til virkeligheten utenfor storbyene, advarer Helge André Njåstad (FrP). Han slår alarm om hvordan skattetrykket og et tungrodd regelverk kveler gründervirksomhetene i Norge. Spesielt langs kysten.
— Vi har et system som straffer de som tør å satse, sier Helge André Njåstad.
Han tilføyer:
— Formuesskatten river kapital ut av bedriftene før de engang har tjent penger. Det er helt vanvittig! Skal vi lykkes med å skape nye arbeidsplasser, må vi fjerne denne skatten og gi gründere muligheten til å bygge opp verdier uten å bli straffet for det.
Byråkratiet som dreper innovasjon
Njåstad beskriver det norske byråkratiet:
— Det er et skjemavelde uten sidestykke. Norske gründere drukner i rapporteringskrav, skjemaer og regler som ikke tar hensyn til virkeligheten ute i distriktene. Vi kan ikke konkurrere internasjonalt hvis vi skal bruke mer tid på papirarbeid enn på å utvikle produkter og tjenester.
Han peker på at plan- og bygningsloven er en særnorsk flaskehals som må rives ned og bygges opp på nytt. Med lokale tilpasninger og mindre sentralstyring.
Distriktene må få leve – og skape
Som mann med røtter i Austevoll, kjenner Njåstad godt til utfordringene i distriktene. Han mener dagens regelverk er laget med «Oslo-briller» og ikke tar hensyn til kystens og distrikts-Norges behov.
—Det er absurd at næringslivet på kysten skal reguleres som om det var i Oslo sentrum. Vi må få en helt annen forståelse for lokale forhold og gi distriktene frihet til å utvikle sine ressurser, sier han.
Særlig for gründere og småbedrifter i distriktene er rammevilkårene avgjørende, ifølge Njåstad. Han peker på at usikkerhet rundt skatter, høye avgifter på drivstoff og strøm, og kompliserte regler gjør det ekstra krevende å satse utenfor de store byene.
Dette rammer ikke bare etablerte bedrifter, men gjør det også vanskeligere for nye initiativ å vokse frem.
— Skal vi sikre livskraftige lokalsamfunn og flere arbeidsplasser i distriktene, må vi gjøre det både enklere og billigere å starte og drive næring der folk bor, sier Njåstad.
Nei til subsidier – ja til markedet
Njåstad er kritisk til dagens støttepolitikk og balansen mellom offentlige støtteordninger og private initiativ.
— Jeg synes det er for mye fokus på støtteordninger nå. Og det er en bekymring. Det er helt greit at man kan hjelpe ting litt i oppstartsfasen, men hvis det tar overhånd og staten skal drive med subsidier i stor stil, så er det ikke bærekraftig på sikt, sier han.
Han mener at stadig flere ønsker å leve av statsbudsjettet. Og at dette er en farlig utvikling for norsk næringsliv.
—Fokuset har endret seg litt for mye nå, at man ønsker at flere og flere skal leve av statsbudsjettet. Da er det ikke bærekraftig, understreker han.
Njåstad vil derfor kutte flere støtteordninger og subsidier, og heller gjøre det enklere og mer lønnsomt å lykkes på egne premisser.
— Jeg synes det er mye bedre at vi legger rammebetingelsene til rette for at det skal være lov å lykkes i Norge. At man velger de prosjektene man har tro på. Det er mye bedre enn at mest mulig skal inn i statsbudsjettet.
Norge må satse på sine styrker
Når det gjelder fremtidens næringer, har Njåstad klare meninger:
—Norge må bygge videre på sine naturgitte fortrinn. Havbruk og sjømat er gullgruven vår. Her kan vi skape arbeidsplasser og eksportinntekter i mange tiår framover. Men da må vi fjerne skatter og reguleringer som hemmer vekst.
FrPs løsninger: Mindre skatt, mindre byråkrati
Njåstad trekker frem noen konkrete tiltak FrP vil innføre for å styrke gründervirksomhet, særlig i distriktene:
Fjerne formuesskatten:
— Vi tar vekk formuesskatten som en ting, og ser på avgiftsnivå generelt sett. Slik at vi heller har overskuddsbasert skatt. At folk betaler skatter når de faktisk begynner å tjene penger.
Forenkle plan- og bygningsloven:
— Det er en kraftig forenkling av plan- og bygningsloven, praktiseringen av den og forenklingen av den, og i tillegg at man må anerkjenne at landet er forskjellig.
Mindre byråkrati og færre regler:
— Det er et skjemavelde og et byråkrati som er helt vilt. Summen av alle reguleringer er for mye i vår del av verden, dessverre.
Lokalt tilpassede regler:
— Man kan ikke lage et sett regler som skal være likt for hele landet, for kysten trenger utvikling, og i distriktene er det nok plass.
En oppfordring
Njåstad avslutter med en oppfordring til politikerne:
— Vi må våge å gjøre det enklere å starte og drive bedrift i Norge. Det betyr lavere skatter, mindre byråkrati og mer tillit til gründere og næringslivet. Hvis ikke, risikerer vi å miste både arbeidsplasser og fremtidstro.
