Ifølge budsjettnemnda for jordbruket vil en nedtrapping av timetallet til 1750 timer per årsverk fra 2025 til 2027 bidra til at gapet øker.
Budsjettnemnda for jordbruket kom lørdag med et oppdatert tallgrunnlag for vårens jordbruksforhandlinger, skriver Landbruksdepartementet i en pressemelding.
Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) utarbeider årlig grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene.
– Norges Bondelag har lenge jobbet for at inntektene i jordbruket skal opp på nivå med andre grupper. På torsdag behandlet Stortinget hvordan inntektsnivået skal beregnes. På dette grunnlaget fikk budsjettnemnda i oppdrag å beregne nivået og nå foreligger de omforente tallene som skal være grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.
Beregningen viser også et gjennomsnittlig inntektsgap på om lag 136.000 kroner i 2024. I 2023 var denne inntektsforskjellen på 210.800 kroner, påpeker Gimming.
Sammenligningsgruppens inntektsnivå er 657.000 kroner for 2024. Bøndenes inntekt skal sammenlignes på nivå med dette tallet, mener Bondelaget.
– Budsjettnemndas materiale og nye tallgrunnlag ligger til grunn for de kommende forhandlinger om en ny jordbruksavtale og for regjeringens mål om opptrapping av jordbrukets inntektsmuligheter, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).
Tidligere denne uken håpet landbruksministeren å få med seg Stortinget på et mål om å tette inntektsgapet for bøndene innen 2027, men flertallet stemte imot. I enigheten med Høyre og Venstre la man til grunn 1845 timer i året for bøndene, mens regjeringen i siste liten torsdag morgen foreslo 1750 timer.
1750 timer er det vanlige timeantallet på mange arbeidsplasser. Regjeringens vending i denne saken skjedde etter voldsomme protester fra næringen.
