Oljefondet har ikke lenger investeringer i Saudi-Arabia, men Innovasjon Norge oppfordrer norske selskap til å etablere seg der. Amnesty International advarer.
Oljefondet begynte i 2015 å investere i Saudi-Arabia, samme år som landet gikk til krig i nabolandet Jemen.
Amnesty International
har i flere tiår dokumentert grove brudd på menneskerettighetene i landet, men fondets etikkråd fant ikke grunn til å sette ned foten.
I 2018 var oljefondets investeringer i Saudi-Arabia verdt over 9 milliarder kroner. Fondet hadde da blant annet aksjer for 1,2 milliarder kroner i Al Rajhi Bank, som ifølge CIA
og en granskningskomité i Kongressen
hadde bidratt aktivt til å finansiere al-Qaida.
Fondet hadde også aksjer i det statlige Saudi Telecom Company som ifølge Amnesty
bidro til brudd på menneskerettighetene i landet.
Likvidasjonen av regimekritikeren og journalisten Jamal Khashoggi på det saudiarabiske konsulatet i Istanbul i 2018 førte til økt søkelys på regimet i Saudi-Arabia.
CIA konkluderte
med at drapet ble beordret av Saudi-Arabias mektige kronprins Mohamed bin Salman, og flere partier på Stortinget ba oljefondet revurdere sine investeringer i landet. Det samme gjorde Amnesty.
Arbeiderpartiets daværende leder i utenriks- og forsvarskomiteen, nåværende utenriksminister Anniken Huitfeldt, var ikke enig.
– Forvaltningen av oljefondet skal skje på grunnlag av etiske retningslinjer, men jeg har i utgangspunktet mer tro på at uttrekk skjer fra enkeltselskaper enn opphavsland, sa hun til NTB.
Fondet begynte likevel å selge seg kraftig ned og var ved utgangen av 2021 helt ute av Saudi-Arabia. Årsaken var ikke bekymring over menneskerettssituasjonen, sier kommunikasjonssjef Line Aaltvedt.
– Vi begynte å investere i Saudi-Arabia i 2015 og økte investeringene fram mot 2018 i påvente av at landet skulle tas inn i fondets referanseindeks, forteller hun.
– Da det ble kjent at Saudi-Arabia likevel ikke ville inngå i referanseindeksen, solgte vi oss ned og ut. Dette fordi det er lite hensiktsmessig å ha en stor investering i et enkeltland som er utenfor referanseindeksen som vi måles mot, sier Aaltvedt til NTB.
Mens oljefondet har forlatt Saudi-Arabia, er norske bedrifter fortsatt på plass i landet. Malingsfabrikanten Jotun
har tre fabrikker der, og Elopak
har også en fabrikk der de produserer drikkekartonger.
Norske myndigheter fraråder verken etablering eller investering i Saudi-Arabia, men Utenriksdepartementet advarer i sitt reiseråd om « generell risiko for terrorangrep
».
UD mener at det har skjedd «en betydelig oppmykning og liberalisering av mange regler, skikker og normer som berører samfunnsliv og dagligliv» de siste par årene. Men ambassaden i Riyadh advarer
sterkt mot å vise hengivenhet på offentlig sted eller å ha sex utenom ekteskap, noe som kan gi lange straffer.
Homofile risikerer ifølge ambassaden også straffeforfølgelse, og transpersoner løper «betydelig risiko». Alle som ankommer landet, risikerer også å få telefoner og PC-er gjennomsøkt, og bilder «av lettkledde mennesker, særlig kvinner» vil bli slått hardt ned på, heter det.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) føler seg trygg på at norske bedrifter som er etablert i Saudi-Arabia, ikke medvirker til menneskerettsbrudd.
– NHO og norske bedrifter er tuftet på norske verdier og er opptatt av å forsvare menneskerettigheter. Det er viktig for oss at all handel og næringsvirksomhet er ansvarlig og i henhold til norske lover og internasjonale forpliktelser, sier internasjonal direktør Kristin Hansen i NHO.
– Under Åpenhetsloven er bedriftene pålagt aktsomhetsvurderinger for å se til at menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter blir ivaretatt i verdikjedene, sier hun til NTB.
Amnesty ber likevel norske bedrifter om å tenke seg nøye om.
– Saudiske myndigheter er ansvarlig for omfattende brudd på menneskerettighetene og fører tett kontroll med næringslivet, sier seniorrådgiver Ina Tin til NTB.
Amnesty har i flere tiår dokumentert hvordan menneskerettsforkjempere og kritikere av kongefamilien fengsles og tortureres, og i fjor ble 196 dødsdømte henrettet ved halshogging
på offentlig sted. Dette var flere enn på 30 år.
– Amnesty vurderer at virksomhet i Saudi-Arabia er forbundet med svært høy risiko for brudd på menneskerettighetene, slår Tin fast.
Innovasjon Norge er mindre bekymret
og oppmuntrer til norske investeringer i Saudi-Arabia.
De viser til at «de store omstillingene og privatiseringen» i landet «bør gi økte muligheter for norsk næringsliv, både for norsk leverandørindustri innen olje og gass, og en rekke andre industrier og sektorer».
Det statlige selskapet, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, konstaterer også at de som «kommer seg på innsiden, gjør det ofte svært godt».
– Innovasjon Norge fører ingen selvstendig nærings- eller utenrikspolitikk, men skal være der norsk næringsliv har muligheter, sier regiondirektør for Asia og Midtøsten, Ole Henæs.
– Vi har også oppdrag i andre land det er enkelt å være kritisk til. Vår holdning er at vi skal utføre våre oppdrag slik at vi påvirker i positiv retning, gjennom å jobbe etter norske lover og regler, stille krav, samarbeide med for eksempel LO, prioritere bærekraftige løsninger og utvise nulltoleranse for korrupsjon og krenkelse av menneskerettigheter i prosjekter der vi bidrar, sier han til NTB.
– Det er et paradoks at norske myndigheter har valgt å utelukke det saudiske markedet fra investeringsuniverset til oljefondet samtidig som en offentlig aktør som Innovasjon Norge oppmuntrer norske selskaper til å etablere seg i Saudi-Arabia, mener Ina Tin.
– Saudisk næringsliv er avhengig av innsatsen til mange millioner migrantarbeidere som blir grovt utnyttet og kontrollert av sine arbeidsgivere gjennom det såkalte kafalasystemet, påpeker hun.
– Kvinner har fått mer bevegelsesfrihet og deltar i større omfang enn tidligere i arbeidslivet, men de er fortsatt underlagt et mannlig vergesystem som gir mannlige slektninger avgjørende kontroll over dem på sentrale områder i livet, sier Tin.
– Dette er noen av risikofaktorene som ethvert norsk selskap eller investor med virksomhet eller interesser i Saudi-Arabia må vurdere nøye om de kan håndtere, uten å få et medansvar for brudd på menneskerettighetene, mener hun.
(©NTB)
