På tross av at Finansdepartementet har opphevet frysingen av fondets investeringer i Russland, er svært lite solgt.
Da Russland startet sin angrepskrig mot Ukraina i 2022, ga Finansdepartementet raskt beskjed om at oljefondet skulle fryse sine investeringer i Russland, og selge seg fullstendig ut.
Mer enn to år senere har lite skjedd. De fleste av investeringene finnes fortsatt, til tross for at departementet har opphevet den generelle frysen for å åpne for nedsalg når det skulle bli mulighet til det.
Fondets investeringer var på 2,3 milliarder kroner ved årsskiftet. Ved utgangen av 2021 var investeringene på 27 milliarder kroner. De har eierandeler i 49 selskaper, ned fra 51 i 2021.
I desember opphevet Finansdepartementet frysingen av investeringene i Russland av Statens Pensjonsfond Utland, ofte kalt oljefondet.
Det skjedde etter at sentralbanksjef Ida Wolden Bache og oljefondssjef Nikolai Tangen sendte et felles brev til departementet for å «utnytte eventuelle salgsmuligheter». Det fikk de gehør for hos departementet.
– Målet har hele tiden vært at fondet skal ut av Russland, og frysen skulle gjelde i påvente av at Norges Bank skulle utarbeide en nedsalgsplan. Det har imidlertid vist seg at det ikke er mulig for banken å utarbeide en strategi for salg av russiske aksjer under gjeldende sanksjonsregime, sier kommunikasjonsrådgiver Mark Berger i Finansdepartementet.
Et halvt år senere har det ikke åpnet seg noen vesentlige muligheter, opplyser oljefondet.
– Det er fortsatt ikke mulig å selge seg ut av det russiske markedet, sier kommunikasjonssjef Line Aaltvedt.
Berger sier at Norges Bank skal informere departementet om salg av aksjer i Russland, eller dersom markedsforholdene tillater at banken kan legge en plan for nedsalg.
– Departementet har siden opphevingen av frysen ikke blitt orientert om noen slike salg, skriver Berger.
Aaltvedt sier at noen få enkeltaksjer har blitt solgt. Samtidig er også verdien av investeringene skrevet kraftig ned fordi det ikke er mulig å finne kjøpere til aksjene.
Verdien av investeringene er kraftig nedskrevet på grunn av situasjonen, og at det ikke er mulig å finne kjøpere til aksjene. Verdien ved utgangen av 2024 var på 2,3 milliarder kroner, ned fra 27 milliarder før krigsutbruddet.
– Mulighetene til salg er fortsatt begrenset av gjeldende sanksjonsregler, sier Aaltvedt.
Minst fem aksjeposter som fondet var investert i i 2021 og 2022, var ikke oppført ved utgangen av 2024. Samtidig har noen få kommet til.
(©NTB)
