(+) Olja gikk i dass på synkende bensinetterspørsel, Rentene i taket og gjeldsgraden til US!

Oljeprisen opplevde et betydelig fall denne uken, rettere sagt, oljeprisen ble påkjørt av en bensinbuss med en nedgang på over 8%!!!. Dette markerer en av de største ukentlige nedgangene i år. Men, det er viktig å påpeke, at noe tilsvarende skjedde rundt samme tid 2022 som Josh Young er inne på. Link til hans tråd om tema:

https://twitter.com/Josh_Young_1/status/1709961685010628869 <img width="943" height="675" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Bilde1-8-1.jpg" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-1.jpg 943w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-1-400x286.jpg 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-1-768x550.jpg 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-1-600x429.jpg 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-1-120x86.jpg 120w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-1-350x250.jpg 350w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-1-750x537.jpg 750w" sizes="(max-width: 943px) 100vw, 943px" />

Oljeprisen for sin del reagerte på følgende vis i samme periode: med stabil svekkelse av pris frem til slutt Mars, medio April 2023 og prisen steg igjen frem til peak 19 September på rundt $95,85.

<img width="775" height="1024" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Bilde1-8-775x1024.png" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-775x1024.png 775w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-303x400.png 303w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-768x1015.png 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-818x1080.png 818w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-600x793.png 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8-750x991.png 750w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-8.png 891w" sizes="(max-width: 775px) 100vw, 775px" /> Fallet da, som nå: ble utløst av en rapport fra Energy Information Administration (EIA) i USA, som viste en uventet økning i bensinlagrene, noe som indikerer en svakere etterspørsel enn forventet.

Ifølge EIA-rapporten, økte bensinlagrene med 3,5 millioner fat i uken som endte 1. oktober, sammenlignet med analytikernes forventninger om en nedgang på 1,6 millioner fat. Dette tyder på at etterspørselen etter bensin i USA, som er verdens største oljeforbruker, er svakere enn forventet.

Samtidig falt råoljelagrene med 1,9 millioner fat, sammenlignet med forventningene om en nedgang på 2,9 millioner fat. Dette indikerer at produksjonen fortsatt overstiger etterspørselen, noe som legger press på oljeprisene. Her er Biden god, om ikke verdens beste oljetrader slik vi har vært inne på tidligere. Han fjerner gammal olje fra lagrene og pumper inn ny.

<img width="787" height="737" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Bilde1-9-1.jpg" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-9-1.jpg 787w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-9-1-400x375.jpg 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-9-1-768x719.jpg 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-9-1-600x562.jpg 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-9-1-750x702.jpg 750w" sizes="(max-width: 787px) 100vw, 787px" /> Oljeprisene ble også påvirket av bekymringer for den globale økonomiske veksten. Den siste tiden har det vært økende bekymringer for inflasjon og strammere pengepolitikk i store økonomier som USA og Kina, med kikkerter som ser deflasjon inn i tiden forran oss. Dette har ført til økt usikkerhet i finansmarkedene, noe som har påvirket råvareprisene. Jeg har skrevet langt og lenge, å lengre enn langt om deflasjon, men jeg sier det igjen. It´s coming.

På tross av det siste fallet, er oljeprisen fortsatt høye sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes flere faktorer, inkludert produksjonsbegrensninger fra OPEC+, økende energietterspørsel på grunn av den globale økonomiske gjenopprettingen, og bekymringer for tilbudsbegrensninger på grunn av underinvestering i oljeindustrien. Det kommer nok en uttalelse fra S.A snart om at de skal nok engang straffe olje shortere, og med det skremme markedet med nye kutt og da vil prisen igjen gå opp.

Ser vi fremover, vil oljeprisene sannsynligvis fortsette å være volatile. Markedet vil nøye overvåke utviklingen i bensinetterspørselen i USA, samt den bredere økonomiske situasjonen globalt.

Så over til det jeg lovet sist uke.

Renter.

Renter er en fundamental del av økonomien, og de påvirker alt fra individuelle sparekontoer til globale investeringer.

** Jeg har skrevet dette med det utgangspunkt at en leser ikke har noen innsikt i rentetema fra før.

Renter er prisen vi betaler for å låne penger. De er en kostnad for låntakeren og en inntekt for utlåneren. Renter er en viktig del av vårt økonomiske system, og de påvirker nesten alle økonomiske beslutninger, fra personlige investeringsvalg til bedriftens kapitalstruktur og regjeringens økonomiske politikk.

<img width="943" height="535" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Bilde1-9.png" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-9.png 943w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-9-400x227.png 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-9-768x436.png 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-9-600x340.png 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-9-750x426.png 750w" sizes="(max-width: 943px) 100vw, 943px" /> Renter er også en viktig indikator på økonomiens helse. De gir en ide om hvor økonomien er på vei, og de kan hjelpe oss med å forstå hvordan ulike økonomiske faktorer, som inflasjon, arbeidsledighet og økonomisk vekst, kan påvirke hverandre.

Renter gjenspeiler mange faktorer, inkludert forventninger til inflasjon, økonomisk vekst, og sentralbankens pengepolitikk. Generelt sett, hvis økonomien forventes å vokse raskt, eller hvis inflasjonen forventes å stige, vil rentene også stige. Omvendt, hvis økonomien forventes å vokse sakte, eller hvis inflasjonen forventes å falle, vil rentene også falle. Og slik repeteres det. Så fremt ikke noe knekker . Noe jeg tror vil skje innen de neste 6-9 mnd. Men det skal vi ta for oss fra og med neste uke.

Renter er et uttrykk for markedets forventninger til fremtidig økonomisk aktivitet. Når økonomien er sterk, og folk er optimistiske om fremtiden, vil etterspørselen etter lån øke. Dette vil presse opp rentene. Omvendt, når økonomien er svak, og folk er pessimistiske om fremtiden, vil etterspørselen etter lån falle. Dette vil presse ned rentene.

Renter gjenspeiler også sentralbankens pengepolitikk. Sentralbanken kan påvirke rentene ved å endre styringsrenten, som er renten bankene betaler for å låne penger fra sentralbanken. Hvis sentralbanken ønsker å stimulere økonomien, kan den senke styringsrenten, noe som vil senke rentene på lån og stimulere etterspørselen etter lån. Omvendt, hvis sentralbanken ønsker å bremse økonomien, kan den heve styringsrenten, noe som vil øke rentene på lån og dempe etterspørselen etter lån.

Som man ser har rentene blitt økt betraktelig fra lockdown peroden, i en historisk hastighet.

<img width="1024" height="1024" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/21023-1024x1024.jpeg" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-1024x1024.jpeg 1024w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-400x400.jpeg 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-200x200.jpeg 200w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-768x768.jpeg 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-330x330.jpeg 330w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-660x660.jpeg 660w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-1080x1080.jpeg 1080w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-300x300.jpeg 300w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-600x600.jpeg 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-100x100.jpeg 100w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-75x75.jpeg 75w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-350x350.jpeg 350w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-750x750.jpeg 750w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023-1140x1140.jpeg 1140w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//21023.jpeg 1200w" sizes="(max-width: 1024px) 100vw, 1024px" /> Renter gjenspeiler også risikoen forbundet med et lån. Hvis et lån er risikabelt, vil utlåneren kreve en høyere rente for å kompensere for risikoen. Dette er grunnen til at risikable investeringer, som aksjer og obligasjoner fra utviklingsland, ofte har høyere renter enn mindre risikable investeringer, som statsobligasjoner fra utviklede land.

Hvordan påvirker rentene økonomien? Inne med teskje edition:

Renter har en stor innvirkning på økonomien. De påvirker kostnaden for lån, noe som påvirker forbrukernes og bedriftenes evne til å investere og forbruke. Når rentene er lave, er det billigere å låne, noe som kan stimulere forbruk og investeringer, og dermed fremme økonomisk vekst. Omvendt, når rentene er høye, er det dyrere å låne, noe som kan dempe forbruk og investeringer, og dermed bremse økonomisk vekst.

Renter påvirker også verdien av valutaen. Når rentene er høye, blir det mer attraktivt for utenlandske investorer å investere i landet, noe som kan øke etterspørselen etter valutaen og dermed styrke dens verdi. Omvendt, når rentene er lave, blir det mindre attraktivt for utenlandske investorer å investere i landet, noe som kan redusere etterspørselen etter valutaen og dermed svekke dens verdi.

Renter påvirker også inflasjonen. Når økonomien er sterk, og etterspørselen etter varer og tjenester er høy, kan prisene begynne å stige, noe som fører til inflasjon. For å bremse inflasjonen, kan sentralbanken heve rentene, noe som gjør det dyrere å låne og dermed demper etterspørselen etter varer og tjenester.

USA

I USA er rentene på statsobligasjoner en viktig indikator på økonomiens helse. De påvirker alt fra boliglån til bedriftslån, og de er et viktig verktøy for Federal Reserve (den amerikanske sentralbanken) i deres pengepolitikk.

Korte renter , som er rentene på statsobligasjoner med kort løpetid, er særlig følsomme for endringer i Federal Reserves pengepolitikk. Når Federal Reserve senker styringsrenten, faller de korte rentene vanligvis også. Omvendt, når Federal Reserve hever styringsrenten, stiger de korte rentene vanligvis også.

Lange renter , som er rentene på statsobligasjoner med lang løpetid, er mer følsomme for markedets forventninger til fremtidig inflasjon og økonomisk vekst. Når markedet forventer høy inflasjon eller sterk økonomisk vekst i fremtiden, stiger de lange rentene vanligvis. Omvendt, når markedet forventer lav inflasjon eller svak økonomisk vekst i fremtiden, faller de lange rentene vanligvis.

Korte og lange renter kan også påvirke hverandre. For eksempel, hvis de korte rentene stiger kraftig, kan det føre til at investorer flytter penger fra langvarige til kortvarige investeringer, noe som kan presse opp de lange rentene. Omvendt, hvis de lange rentene faller kraftig, kan det føre til at investorer flytter penger fra kortvarige til langvarige investeringer, noe som kan presse ned de korte rentene.

Inflasjon er en økning i det generelle prisnivået i en økonomi over tid. Når inflasjonen er høy, mister penger sin kjøpekraft, noe som kan føre til økonomisk ustabilitet. Renter er et viktig verktøy for å kontrollere inflasjonen. Når inflasjonen er høy, kan sentralbanken heve rentene for å dempe etterspørselen etter varer og tjenester, noe som kan bidra til å redusere inflasjonen og som er det narrativet sentralbankene følger nå. Dessverre i en alt for rask hastighet, som vil føre til deflasjon, i værste fall, en deflatorisk spiral.

Deflasjon er det motsatte av inflasjon - det er en nedgang i det generelle prisnivået i en økonomi over tid. Deflasjon kan være skadelig for økonomien fordi det kan føre til en nedadgående spiral av fallende priser og fallende etterspørsel. Når deflasjonen er høy, kan sentralbanken senke rentene for å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester, noe som kan bidra til å redusere deflasjonen.

Når det gjelder gjeld, kan høyere renter gjøre det dyrere for land å betjene sin gjeld. Dette er fordi når rentene stiger, stiger også kostnaden for å låne penger. Dette kan gjøre det vanskeligere for land å betale tilbake sin gjeld, noe som kan føre til økonomisk ustabilitet.

Den lange renten i USA har steget betydelig siden januar 2022. Dette kan være et tegn på at markedet forventer høyere inflasjon og/eller sterkere økonomisk vekst i fremtiden. Høyere lange renter kan gjøre det dyrere for USA å betjene sin gjeld, noe som kan legge press på landets økonomi.

<img width="943" height="814" src="https://investornytt.no/wp-content/uploads/Bilde1-14-1.jpg" alt="" loading="lazy" srcset="https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-14-1.jpg 943w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-14-1-400x345.jpg 400w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-14-1-768x663.jpg 768w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-14-1-600x518.jpg 600w, https://investornytt.no/wp-content/uploads//Bilde1-14-1-750x647.jpg 750w" sizes="(max-width: 943px) 100vw, 943px" /> Her ser man utvikling YEAR2YEAR. Med et startpunkt på rundt 2,45%, har det gått hardt for seg. Og det viser en klar trend om hvordan økonomien skal utvikle seg i det korte bildet.

Gjelden til USA har overgått 33 trillioner og øker i en vill hastighet, gjeldstaket har ingen sperre før 2025 og øker hver dag som går.

USA har en høy gjeldsbyrde, og denne gjelden fortsetter å øke. Dette kan være en kilde til bekymring, spesielt hvis rentene fortsetter å stige. Høyere renter kan gjøre det dyrere for USA å betjene sin gjeld, noe som kan legge press på landets økonomi. På den annen side, hvis USA kan fortsette å vokse sin økonomi, kan det være i stand til å håndtere sin høye gjeldsbyrde ved å la inflasjonen spise av gjelda.

I tillegg har USA et gjeldstak, som er en lovfestet grense for hvor mye gjeld landet kan pådra seg. Dette gjeldstaket har blitt hevet flere ganger i fortiden, og det er forventet å bli hevet igjen i 2025. Hvis gjeldstaket ikke blir hevet, kan USA risikere å misligholde sin gjeld, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for landets økonomi og for det globale finansmarkedet.

Insert Ray Dalio en amerikansk investor, hedgefondforvalter og filantrop. Han er grunnleggeren av investeringsselskapet Bridgewater Associates, et av verdens største hedgefond. Dalio er kjent for sin unike tilnærming til investering og økonomisk teori, og er ofte sitert i media for sine innsikter om økonomi og finans.

I sin bok "Principles for Navigating Big Debt Crises", gir Dalio en grundig analyse av økonomiske kriser. Han undersøker over 48 forskjellige gjeldskriser for å identifisere mønstre og prinsipper som kan hjelpe investorer og politikere til å navigere i fremtidige kriser. Boken er delt inn i tre deler: den første delen gir en oversikt over gjeldskriser og deres typiske faser; den andre delen gir en detaljert case-studie av finanskrisen i 2008; og den tredje delen gir en dyptgående analyse av tre store gjeldskriser i det 20. århundre.

Dalio argumenterer for at gjeldskriser er naturlige og uunngåelige deler av økonomiske sykluser. Han hevder at forståelse av disse syklusene og deres underliggende årsaker kan hjelpe oss til å forutsi og håndtere fremtidige kriser. Han legger vekt på viktigheten av å balansere økonomisk vekst med gjeldsbyrde, og advarer mot farene ved overdreven gjeldsopptak.

I forhold til vår situasjon, kan Dalios innsikter gi verdifull veiledning. Hvis vi er på toppen av en gjeldssyklus , som Dalio beskriver, kan det være lurt å forberede seg på mulige økonomiske utfordringer i fremtiden. Dette kan innebære å redusere gjeld, diversifisere investeringer, og være oppmerksom på tegn på økonomisk ustabilitet.

Når rentene stiger raskt, kan det bli vanskelig for både husholdninger og bedrifter å betjene sin gjeld. Dette kan føre til en økning i mislighold og konkurser, noe som igjen kan skade bankene og svekke det finansielle systemet. Høy arbeidsledighet og inflasjon kan forverre denne situasjonen ved å redusere forbrukernes kjøpekraft og øke kostnadene for bedrifter.

I denne fasen av syklusen, sier Dalio, kan sentralbanker prøve å "lette" ved å senke rentene og kjøpe opp gjeld for å pumpe penger inn i økonomien. Men hvis gjeldsnivåene allerede er svært høye og tilliten til økonomien er lav, kan disse tiltakene ha begrenset effekt.

Hvis krisen fortsetter å eskalere, kan landet gå inn i det Dalio kaller en "deleveraging" fase, hvor det er en bred nedgang i gjeldsnivåene. Dette kan være en smertefull prosess, med fallende eiendomspriser, høy arbeidsledighet, og økonomisk krymping. Men det kan også sette scenen for en eventuell gjenoppretting, ved å redusere gjeldsbyrdene og gjenopprette balansen i økonomien.

Det er viktig å merke seg at dette er en forenklet beskrivelse av en kompleks prosess. Hver gjeldskrise er unik og kan utspille seg på forskjellige måter, avhengig av en rekke faktorer, inkludert landets økonomiske struktur, dets politiske system, og den globale økonomiske konteksten.

Så hva vil skje? Enter « jeg er redd» modellen igjen.

Rentene stiger, fordi inflasjonen skal knekkes, slik som under covid hvor reaksjonen helte flybensin på inflasjonen, vil denne motreaksjonen gjøre det stikk motsatte og vi får en ekstremreaksjon.

Noe jeg skal gå lengre inn i ved neste veikryss, da de « magefølelsespådommene» jeg begynte med i 2022, har begynt å bli til virkelighet..

For min egen del har uken vært todelt, jeg er EKSTREMT fornøyd med å time markedet ved å selge ut Energifondet mitt. Jeg har vektet om pensjonsfonda til 40% rentefond som en hedge mot det jeg tror kommer. Aksjemessig har det vært fint, både bull og bear olje har blitt kjørt hardt! Dessverre har jeg rotet bort litt i oljetickere, men de får bli long long, her er det pappaperm som gjelder og tradingen er underprioritert. Jeg får dog MYE tid til å høre podcaster, jogge og lese meg opp på markedet. Ha en fortreffelig helg.