Forslaget til neste års statsbudsjett kan bety at rentekuttene lar vente på seg enda lengre, tror flere økonomieksperter.
– Det er ingen katastrofe, men det hjelper ikke med å få ned renten. Budsjettet kunne med fordel vært enda strammere, sier økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten.
Regjeringen vil bruke 460,1 milliarder oljekroner i statsbudsjettet. Det er nesten 28 milliarder mer enn i fjor, regnet i 2025-kroner, men godt under handlingsregelen.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) lover reallønnsvekst til alle, økt trygghet og sikkerhet og skatte- og avgiftskutt på til sammen 17,5 milliarder kroner hvis regjeringens budsjettforslag blir vedtatt.
Grytten, som er professor i økonomisk historie på Norges Handelshøyskole, mener at regjeringen burde lagt seg på et mer moderat nivå.
Han påpeker at det er en viss omfordeling i budsjettet, men at det er marginalt. Han viser blant annet til skattekuttene for dem som tjener under millionen, som professoren mener «ikke var verdt bryet».
Mandag morgen sa Vedum til NRK
at inntektsskatten til de som tjener under 1 million kroner, skal gå litt ned med neste års statsbudsjett.
Her er det snakk om 10.000 kroner i skattelette for de med 200.000 kroner i inntekt, 4800 kroner for de med inntekt på 700.000 kroner, og noen hundrelapper for de nær millionen.
Nils Kristian Knudsen, rente- og valutastrateg i Handelsbanken Capital Markets, påpeker at budsjettet ser ut til å være mer ekspansivt enn ventet.
– Norges Bank ventet en budsjettimpuls på 0,3 prosent, mens regjeringens forslag her er på 0,5 prosent. Så langt ser det ut som at regjeringen bruker litt mer penger enn sentralbanken la til grunn, sier han.
Det kan bety at man får høy rente lenger, men Knudsen understreker at man må ha mer informasjon om hvordan pengene fordeles for å kunne anslå hvordan budsjettet kan komme til å påvirke økonomien.
– Svarene ligger i detaljene, sier han.
Finansministeren skal legge fram regjeringens forslag til neste års statsbudsjett klokken 10 mandag.
– Det er et mer stimulerende statsbudsjett enn det Norges Bank la til grunn i sin rapport i september. Regjeringen venter dobbelt så høy vekst som banken la til grunn, og høyere inflasjon, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.
Dermed tror hun et kutt i styringsrenta kommer tidligst i mars – og kanskje enda senere.
– I en situasjon der Norge sliter med å sette ned renta, mens naboland klarer å gjøre det, er det klart at dette er en av forklaringene. Vi har oljefondet, og regjeringen bruker såpass mye av det i statsbudsjettet, sier Holvik.
Sjeføkonomen tror heller ikke at budsjettet kan være gode nyheter for kronekursen. Hun sier at det som hadde vært mest nyttig nå for å styrke kronen, er grep som løfter produktivitetsveksten i økonomien.
(©NTB)
