Det er et stramt budsjett, men oljepengebruken er fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med før pandemien, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea.
– Det var ganske som forventet. De lovet å bruke mindre oljepenger, og det er det budsjettet viser. Det er lett innstrammende, sier Olsen til NTB.
Nøkkeltall som oljepengebruk og anslått arbeidsledighet og BNP ble lagt fram klokka 8. Klokka 10 legger finansminister Trygve Slagsvold Vedum fram selve forslaget til statsbudsjett for 2023.
Det er en krevende oppgave å holde igjen på pengesekken, mener han. En tendens etter kriser som krever økt oljepengebruk, som koronapandemien, er at det er vanskelig å komme ned til nivåene før krisen.
Før pandemien var oljepengebruken på rundt 7 prosent av BNP. I år var den på litt over 10 prosent, og Olsen anslår at oljepengebruken i budsjettforslaget for 2023 havner litt på undersiden av 10 prosent.
– Som andel av BNP har dermed pengebruken økt fra 7 til 10 prosent. Det er en innstramming, men det blir jo liggende på det nivået. Det illustrerer at det er krevende å ta pengebruken ned etter å ha tatt den veldig mye opp.
Han tror budsjettet bidrar til å få ned presset i økonomien.
– Budsjettet kunne gjort Norges Banks oppgave med å holde orden på prisveksten vanskeligere, men det gjør det ikke. Det bidrar til å gjøre jobben litt lettere, sier han.
(©NTB)
