Med dagens takt vil Norge trolig ikke nå målet om 55 prosent kutt i klimautslippene i 2030, mener OECD i ny rapport.
Norge vil sannsynligvis oppleve at det blir et gap mellom klimamålet og de faktiske utslippsreduksjonene i 2030, slår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) fast i en ny, stor gjennomgang av norsk klima- og miljøpolitikk. Rapporten er den fjerde i rekken.
– Trass i sin brede innsats for avkarbonifisering er Norge langt fra å nå sitt første mål om 40 prosent kutt, og enda lenger fra å nå det mer ambisiøse målet om 55 prosent kutt, heter det i rapporten.
Med dagens takt ligger Norge i stedet an til å kutte utslippene med 20 prosent, anslår OECD.Mange utfordringer
Ifølge OECD har Norge både evne og økonomiske midler til å kunne fremskynde en overgang til et mer bærekraftig samfunn både innenfor egne grenser og i utlandet.
Men trass i fremgang på mange områder står Norge overfor en rekke utfordringer, inkludert innenfor bærekraftig forbruk og beskyttelse av mangfold, slår rapporten fast.
Avfallsproduksjonen nevnes spesielt: I 2019 nådde den norske avfallsproduksjonen rekordhøye 12,2 millioner tonn. Ifølge rapporten har Norge et av verdens høyeste materialforbruk og står overfor betydelige utfordringer for å oppnå en sirkulær økonomi.
– Norge er ikke på rett vei når det gjelder å ha økonomisk vekst uten at det fører til lignende vekst i avfallet som blir skapt, heter det i rapporten, der OECD foreslår sterkere insentiver for å snu trenden med økt avfallsproduksjon.
I tillegg mangler landbruket en helhetlig og tilstrekkelig plan for å kutte utslipp.
Det foreslås også en konkret utfasingsplan for fossilt brennstoff og andre skadelige drivstoffer. Norge bør også gradvis øke Co2-avgiften ytterligere, anbefaler OECD.Større klimahensyn i oljepolitikken
Rapporten beskriver hvordan Norge har blitt Europas største leverandør av energi, med en av de mest avkarboniserte kraftsektorene i Europa og i OECD-landene, særlig takket være vannkraften. Olje, naturgass og kull utgjorde i 2020 kun halvparten av den norske energimiksen, heter det.
Samtidig bes norske myndigheter følge anbefalingene fra eksperter om å basere oljefondets investeringer i tråd med målene i Parisavtalen. Norge bør også sørge for at klimahensyn i større grad blir innlemmet i olje- og gassektoren, inkludert når det gjelder nye lisensrunder.
Rapporten tar også for seg overgangen til en mindre petroleumsavhengig økonomi, og hvordan den pågående krigen i Ukraina kan påvirke dette.
– Forsøk på å redusere EUs avhengighet av russisk olje og gass kan komme til å bremse tempoet på Norges overgang fra olje og gass, heter det.Vannrør og truede arter
Gamle vannrør- og kloakksystemer rundt om i Norge har sterkt behov for umiddelbar forbedring, ifølge rapporten.
– Opp mot 30 prosent av utvunnet vann anslås å lekke fra vannforsyningssystemene. Landet er nødt til å forbedre sin aldrende infrastruktur når det gjelder kloakk- og drikkevann. I tillegg må man justere seg etter nye klimautfordringer, som økt nedbør, flom og stigende havnivå.
Utstrakt bruk av landområder, både når det gjelder landbruk, bebyggelse og veier, legger dessuten et stort press på det biologiske mangfoldet i Norge. Rapporten peker på at nær alle truede arter i Norge er påvirket av slik arealbruk.
– Til tross for tiltak for å beskytte viktige habitater og økt støtte til vern står truede arter overfor en sakte, men sikker nedgang. Tap av habitater, forringelse og ødeleggelse som følge av menneskelig aktivitet, er blant hovedårsakene til denne nedgangen.
Norge er også godt under snittet når det gjelder miljøvern av havområder, ifølge OECD, som anbefaler en konkret tidsplan for å oppnå nasjonale mål om beskyttelse av truede arter.Regjeringen tar med seg forslagene
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier OECD-rapporten er et nyttig verktøy i arbeidet med å nå de norske klimamålene.
– Rapporten anerkjenner viktige norske fremskritt innen grønn omstilling, blant annet gjennom elektrifisering av transportsektoren og forsterket CO2-avgift. Samtidig påpeker den at vi har forbedringspunkter innen sirkulærøkonomi og arealforvaltning, og at vi bør få til en mer helhetlig og integrert miljøforvaltning på tvers av ulike sektorer. Dette er, etter mitt syn, kloke og riktige innspill som jeg støtter, sier han.
(©NTB)
