Norske kraftverk må slippe ut vann som kunne ha gått til kraftproduksjon når regjeringen setter inn nye miljøtiltak. Krafttapet kan bli på 1.740 gigawattimer.
Mens strømprisene står i taket og kraftprodusentene er under sterkt press, innfører regjeringen nye miljøtiltak i vannforvaltningen. Den oppdaterte vannforvaltningsplanen kommer til å stille krav om økt vannføring på 144 elvestrekninger knyttet til kraftverk. Det kommer til å medføre mindre vann til kraftproduksjon, opplyser Klima- og miljødepartementet til NTB.
– Slipp av minstevann og andre restriksjoner i driften av kraftverkene og magasinene, vil gi tapt kraftproduksjon og kan påvirke reguleringsevne og stabilitet i nettet, skriver departementet i planene.
De nye tiltakene kan medføre tapt kraftproduksjon på mellom 850 og 1.740 gigawattimer – drøyt 1 prosent av vår samlede kraftproduksjon i et normalår, ifølge departementets beregninger. Erfaringer fra revisjonssaker tyder imidlertid på at det reelle krafttapet kommer til å bli betydelig lavere, ifølge departementet.
De regionale vannforvaltningsplanene for periode fra 2022 til 2027 blir lagt fram av klima og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) på Nasjonal Vannmiljøkonferanse mandag. Han varsler «økt ambisjonsnivå» fra den forrige planen fra 2016 «på flere viktige områder, som vannkraft, akvakultur og jordbruk».
– Vassdrag med betydelige miljøverdier vil nå få liv tilbake i elva. Dette vil selvfølgelig gå noe utover kraftproduksjonen, men regjeringen mener vi her har funnet en riktig balanse mellom hensynet til kraftproduksjon og bedre ivaretakelse av viktige miljøverdier, sier Espen Barth Eide til NTB.
1.740 gigawattimer tilsvarer det årlige strømforbruket til 108.750 husstander, gitt et gjennomsnittsforbruk på 16.000 kilowattimer årlig, ifølge energirådgiver Trond Paasche i Enova.
– Drøyt 1 prosent av kraftproduksjonen høres kanskje lite ut, men det tilsvarer for eksempel strømmen som årlig går med til lading av rundt 870.000 elbiler – forutsatt at en elbil bruker gjennomsnittlig 2 kilowattimer per mil og har en årlig kjørelengde på 10.000 kilometer, sier han til NTB.
I et normalår produserer norske vannkraftverk rundt 140 terawattimer elektrisk energi, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Norges samlede kraftproduksjon i fjor var på 155 terawattimer. Så langt i år har lav vannstand i kraftmagasinene ført til en betydelig nedgang i produksjonen.
De oppdaterte vannforvaltningsplanene vil bidra til at Norge i større grad når vannmiljømålene fram mot 2027 og 2033. Mens 75 prosent av naturlige norske elver, innsjøer og kystvann har god miljøtilstand i dag, vil 85 prosent ha god miljøtilstand etter gjennomføring av de nye planene, ifølge Eide.
– Vann er grunnlaget for alt liv og en ressurs vi må ta godt vare på i en verden der rent vann og naturmangfold er under press. Vannforvaltningsplanene er det viktigste verktøyet vi har for å ta vare på vannmiljøet, og med disse planene legger vi opp til 12.000 tiltak i norske elver, innsjøer og kystvann som samlet vil løfte miljøtilstanden betraktelig, sier klima- og miljøministeren.
Planene følger vanndirektivet fra EU, og arbeidet skjer samtidig med tilsvarende prosesser i Europa. Planene skal fortelle om hvordan det står til med vannmiljøet her til lands, hvilke trusler som finnes og hva som må gjøres for å sikre miljøet for framtiden. EUs vanndirektiv er en del av EØS-avtalen.
– Fylkeskommunene har gjort en stor jobb i å revidere planene for hele landet, de har gjort viktige avveininger og har prioritert et forbedret vannmiljø. Jeg er glad for at vi nå kan godkjenne nye, forbedrede planer for alle landets fylker, sier Eide.
(©NTB)
