Fredag kommer den nye kvotemeldingen som skal ende opp i en ny fiskeripolitikk. Milliarder av kroner står på spill for norske fiskere.
– Jeg forventer at kvotemeldingen skal bidra til å skape gode, forutsigbare rammebetingelser for fiskeriflåten, og at den endelige behandlingen i Stortinget får et bredest mulig forlik, slik at vi slipper å få en kvotemelding 3.0, sier styreleder Roger Hansen i Nord Fiskarlag til NTB.
Fredag er fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) på plass i Tromsø for å legge fram kvotemeldingen, som tar for seg organiseringen av fiskerinæringen i Norge.
Den forrige kvotemeldingen (1.0) kom under Solberg-regjeringen i 2019, og munnet ut i enkelte justeringer i ordningene.
I Hurdalsplattformen har regjeringspartiene slått fast at de vil «sikre at fisken også i fremtiden tilhører fellesskapet, og si nei til evigvarende kvoter».
Fiskekvotene bestemmer hvilke båter som får lov å fiske, hva de får fiske, når de får fiske, hvor de får fiske og hva de må gjøre med fisken når den er tatt opp av havet.
Mye av striden står mellom dem som eier de største fartøyene, og den såkalte kystflåten med de mindre båtene.
Det handler også om regler for hvor fisken skal tas til land for å foredles.
– Jeg håper at meldingen også ivaretar landindustrien. Som kystfisker er jeg opptatt av kystflåten, og jeg er opptatt av å opprettholde en differensiert flåte, med både store og små. Jo mindre man er, jo mindre mobil er man. Da er vi avhengig av en desentralisert landindustri. Det er utrolig viktig. Det er hånd i hanske, sier Hansen i Nord Fiskarlag.
Nord Fiskarlag er en av tre underkategorier av Norges Fiskarlag, og organiserer både store og små båter fra Trøndelag og til russergrensen. Hovedtyngden ligger i den tradisjonelle kystflåten.
Organisasjonen Fiskebåt organiserer den større kystflåten og den øvrige havgående flåten. Altså større båter. Administrerende direktør Audun Maråk sier at de trenger stabilitet i fordelingen av kvotene.
– Hvis regjeringen svikter her, så opptrer de ikke som ansvarlige styringspartier, sier han til NTB.
Et viktig spørsmål er hva som skjer med de såkalte strukturkvotene, når de går ut. Disse kvotene har det vært mulig å handle med og overføre fra ett fartøy til et annet.
Høyesterett slo i 2013 fast at fiskekvotene ikke varer for evig og skal gå tilbake til fellesskapet etter 20/25 år.
Snart har noen av kvotene nådd den fristen. Da kan de enten fordeles tilbake til fartøy innen samme gruppe, eller de kan for eksempel overføres fra store til mindre fartøyer. Dette splitter politikerne og fiskeriorganisasjonene.
Det står om store verdier. Den totale verdien på strukturkvotene er beregnet til 50 milliarder kroner i årene framover.
– Hvis regjeringen endrer på ressursfordelingen i favør av den minste flåten, så betyr det redusert lønnsomhet i næringen, redusert verdiskapning i næringen, dårligere vilkår med tanke på HMS, tap av helårsarbeidsplasser og redusert norsk tilstedeværelse lengst mot nord, sier Maråk i Fiskebåt.
Han påpeker at de større fartøyene sysselsetter halvparten av heltidsfiskerne.
– Flåten bidrar til helårsarbeidsplasser på sjø og land. Denne flåten er vår største næring lengst mot nord og gir norsk legitimitet og suverenitet.
Mange av de mindre båtene er organisert i Norges Kystfiskarlag, en selvstendig organisasjon utenfor Fiskarlaget. Leder Tom Vegar Kiil sier at han er spent på kvotemeldingen, men at han ikke er sikker på om det kommer veldig store forandringer.
– Jeg er redd regjeringen pyser litt ut overfor storkapitalen, sier han til NTB.
Han mener fiskeripolitikk egentlig er fordelingspolitikk og at kystsamfunnene har tapt på utviklingen de siste årene.
– Det dreier seg ikke bare om fisken, men industriarbeidsplassene langs hele kysten, sier han.
Han minner også om at de minste båtene bidrar til flere årsverk per volum fisk.
– Man kunne skapt atskillig flere arbeidsplasser om man hadde omfordelt. Det finnes mange muligheter hvis man tør, sier han.
(©NTB)
