Skipstrafikken i Rødehavet er herjet av houthienes angrep. Forsikreren av utsatte norske skip i området ser ingen snarlig løsning.
Sent på kvelden 11. desember fikk operasjonssentralen i Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK), rederinæringens gjensidige krigsforsikringsselskap, varsel om at det norske tankskipet MT Strinda var angrepet i Rødehavet.
På opptak fra skipets bro idet missilet treffer båten, høres et høyt smell og et rop, før sirener utløses.
Missilet kom i lynrask hastighet. Det hadde en høyde på fem til sju meter i siste del av angrepsfasen, tilsvarende dekk på MT Strinda.
Dermed skrapet det bortover dekk før det eksploderte. Skipet fraktet matolje, og det oppsto brann. Skipet hadde et mannskap på 22 personer, men ingen av disse ble skadd. Etter angrepet tok det seg til havn for egen maskin.
DNK, Norges Rederiforbund (NR) og Norma Cyber deler informasjon og koordinerer sikkerhet og beredskap i Skipsfartens beredskapssenter. DNK, som bistår norske rederier i nødssituasjoner, måtte gripe inn 53 ganger i 2023.
Små atmosfæriske forhold kan gjøre at missilets bane endres like før det treffer mål.
Omfanget av skadene kunne vært langt større på MT Strinda.
Hadde missilet truffet noen meter høyere opp, ville det gått gjennom veggen på brostrukturen og eksplodert på innsiden, forklarer DNKs sikkerhets- og beredskapsdirektør Freddy Furulund til NTB.
– Det er konstruert slik at det ikke skal gå av ved første anslag, men trenge gjennom første lag og så eksplodere på innsiden for å gjøre maksimal skade, sier han.
– Det er der folk lå og sov. Det ville vært katastrofe med den mengden sprengstoff inne i en innestengt blokkstruktur. Det ville fått katastrofale følger, legger han til.
Skipet ble forsøkt angrepet med nok et missil, men dette eksploderte bak skipet.
Houthiene har siden før jul gjennomført angrep mot skipstrafikken i regionen, noe de sier er i solidaritet med palestinerne på Gazastripen. De var raskt ute med å påta seg ansvaret for angrepet mot MT Strinda, og siden har DNK hentet inn deler av missilet og gjort undersøkelser.
Blant annet har de funnet deler av en jetmotor, sett på størrelse, farge og typen bokstaver, og slått fast at det trolig er snakk om et kinesisk C802-missil, som de mener ble eksportert til Iran der det ble videreutviklet og så gitt til houthiene.
– I sum peker det ikke mot et kinesisk C802, men et iransk, modifisert C802 som er videresendt til houthiene, sier Furulund.
Det er de samme våpensystemene amerikanerne og britene angriper på land.
– Vi vet at de har et stort arsenal av disse våpnene, både fra gammelt av, før 2014-krigen, men også hva de har fått av iranerne i ettertid, sier Furulund.
I tillegg til MT Strinda er også norskeide Swan Atlantic blitt angrepet av houthiene. Swan Atlantic ble truffet 18. desember, men ingen om bord ble skadd, og skipet tok seg til havn av egen maskin.
En drone gikk også i vannet bak det norske tankskipet Blaamanen lille julaften. Det er uklart om Blaamanen eller et skip rett bak var mål for angrepet.
Angrepene har gått hardt ut over skipstrafikken i området.
Norges Rederiforbunds beredskapssjef Audun Halvorsen sier til TV 2
at nedgangen er på 40 prosent. Stadig er flere norske skip i området, men Rederiforbundet beskriver antallet som «helt marginalt».
Vanligvis vil det være rundt 40 norskkontrollerte skip i området.
Administrerende direktør Svein Ringbakken i DNK sier at antallet er betydelig redusert nå.
– For våre medlemmer har det gått markant ned, sier Ringbakken.
– En normal dag vil jeg si at vi har forsikrede skip for mellom en halv og en milliard dollar i området, sier Ringbakken.
Etter det NTB kjenner til er det nå kun snakk om et fåtall skip som reiser i området, og antallet varierer fra dag til dag. Dermed er det snakk om langt mindre verdier.
Mange rederier har lagt fraktruta om Afrika for å unngå området. Det fører med seg store forsinkelser og tilhørende økte utgifter.
DNK anslår at reisetiden én vei øker med mellom 11 og 14 dager, avhengig av fart og tonnasje. Om man da for eksempel skal til Asia for å hente nye deler, blir økningen doblet.
– De rammer verdensøkonomien. Det rammer deg og meg, både umiddelbart og på sikt, sier Furulund.
Ifølge ham har houthiene etter jul trappet opp angrepene mot britisk- og amerikanskkontrollerte skip, mens angrepsområdet også omfatter Adenbukta, som ligger mellom Jemens sørlige kyst og Somalias nordlige kyst.
– Her er det én løsning, og det er at de offensive operasjonene gjør så stort innrykk i houthienes arsenal at de er nødt til å slutte. Konflikten i Israel er ikke over før påske, den vil vare i minst flere måneder, sier Furulund.
– Verdenssamfunnet er nødt til å si fra at sånn kan de ikke holde på. Det er angrep på sivile og uskyldige sjøfolk. Det grenser mot terrorvirksomhet, sier Furulund.
Han sier at det vil være den totale militære tilstedeværelsen som blir avgjørende.
– Det er ikke sånn at ethvert marinefartøy er i stand til å skyte ned sjømålsmissiler som kommer i lydens hastighet, påpeker han.
– Det spørs også om nasjonene som kommer i tillegg, er villige til å hjelpe skip fra andre nasjoner, eller bare sine egne. Det er et stort spørsmål, sier Ringbakken.
– Kineserne sender et marinefartøy, er det da der for å beskytte internasjonal handel, eller er det der for å passe på egne skip? Det tror jeg ikke vi vet svaret på nå, sier han.
(©NTB)
