Den høyst usikre situasjonen i internasjonal økonomi innebærer økt risiko for uro og tilbakeslag som kan svekke finansiell stabilitet, ifølge Norges Bank.
– Verdensøkonomien er preget av usikkerhet rundt det fremtidige handelsregimet, og vekstutsiktene ute ser svakere ut, skriver Norges Bank om rapporten Finansiell stabilitet for første halvår i år.
Norske banker er robuste og er i stand til å tåle betydelige tap og uro i finansmarkedene uten å måtte stramme inn på utlån. Men det er høyere risiko nå for forstyrrelser som kan føre til vanskeligere finansieringsforhold og tap.
– Sårbarheter i det finansielle systemet kan bidra til å forsterke virkningene, skriver sentralbanken.
Rapporten ble sluppet tirsdag morgen, og er gjenstand for pressekonferanse og seminar i Norges Banks lokaler i Oslo tirsdag formiddag. Der vil vurderingene til Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet bli utdypet.
Det er satt av en egen sesjon som tar for seg de alvorligste truslene mot norske banker og finansinstitusjoner.
Sentralbanken peker spesielt på den ekstraordinære situasjonen i internasjonal handel og økonomi etter president Donals Trumps innsettelse i januar.
– Etter at USA varslet innføring av betydelig økte tollsatser, økte indikatorer for usikkerhet mye og det har vært store prisbevegelser i finansmarkedene. Oljeprisen falt, den norske kronen svekket seg, og risikopremier økte, skriver banken i sin vurdering av stabiliteten i det norske finansielle systemet.
Selv om Trump tilsynelatende har moderert seg noe og satt deler av sin omstridte handelspolitikk på pause, har grepene han varslet 2. april, skapt stor usikkerhet om rammebetingelsene for internasjonal handel. Vedvarende geopolitiske spenninger ser ut til å ha svekket de makroøkonomiske utsiktene ute, ifølge Norges Bank.
– Selv ved reversering av innførte og annonserte tollsatser, vil usikkerheten som er skapt om rammene for internasjonalt økonomisk samkvem trolig vedvare, skriver Norges Bank
De siste årene har gjelden til norske husholdninger vokst mindre enn inntektene. På sikt kan en slik utvikling gjøre husholdningssektoren mindre sårbar. Sårbarheten kan stige igjen dersom mer lempelige finansielle forhold skulle føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld.
